BOKLANSERING OG BOKBAD
29.09.20 kL. 19:00
BODØ: Stormen bibliotek – litteratursalen
Ellen Hofsø med romanen «Soldråper»
Bokbad med forfatteren v/Jan Oskar Bodøgaard
Romanen kommer ut som papirbok og e-bok

Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en skjønnlitterær roman for voksne. Hun har skrevet bøker for voksne, ungdom og barn. «Soldråper» er hennes tiende roman, en frittstående fortsettelse av romanen «Elvesang» fra 2017. Bøkene forteller historien om to kvinneskjebner i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet: Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge. Året er 1872. Kaarinas status som kventaus er nederst på rangstigen. Hun kjemper for egenverd og frihet, og følger sine instinkter i ei flerkulturell bygd som har sine bestemte oppfatninger av minoriteter og kvinner.

Fra boka

«Hun lukker øynene. Lytter. Snuser. Kjenner en svak bris stryke over kinnene. Alt er så vakkert; spovesang, bølgeplask og lukt av fjære. Men inni henne er en kullsvart tone. Hun er her med hele seg, vet at hun antakelig skal leve og bo her resten av livet. Om to dager er hun gift kone. Eller? Brått begynner det å nynne i sinnet hennes, det putrer i blodet, det er som å våkne etter en tung søvn. Skal hun virkelig gifte seg? Ennå er hun bare en ensom sjel, ei kventaus som ingen eier.»

Om boka

Soldråper er en frittstående fortsettelse av romanen Elvesang. Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinneskjebner i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.

Året er 1872. Kaarinas status som kventaus er nederst på rangstigen. Hun kjemper for egenverd og frihet, og følger sine instinkter i ei flerkulturell bygd som har sine bestemte oppfatninger av minoriteter og kvinner. I Pajala sørger Ulrika over barna hun sendte fra seg, men klarer å oppnå brevkontakt med dattera, noe som gir henne styrke og åpner nye muligheter. Tidene er blitt bedre, sulten er ikke lenger så påtrengende. Den største utfordringen er etterdønningene etter Læstadius’ prekener som har spredd seg som en farsott. De som ikke er blant de «vakte» blir utsatt for fordømmelse og utstøtning. Ulrika blir krenket på det groveste, men tar i bruk sin kvinnekraft. Noe som fortonet seg som en katastrofe, forandrer alt og gir henne et nytt fundament.