En gang i året trykker Nordnorsk forfatterlag det litterære medlemsmagasinet «Skarven». I 2020 kom det inn dikt og romanutdrag, kortprosa, drama og sakprosa, langt mer enn det var plass til. De som ikke fikk tekst på trykk blir publisert på nettstedet vårt. Skarven 2020

     Screenplay

1              EXT. HAVGAPET – MÅRSUND

Havørna står stille i luften. Så låser dens skarpe blikk seg til noe langt der nede før den stuper, bryter havflata med klørne og henter sitt bytte.

Camera beveger seg mot land, opp i fjærsteinene, der en tjeld går og tripper med høye skrik før den borer sitt solide, røde nebb ned i sanden og henter opp en makk.

Videre oppover strandmarken; en myrsnipe flyr skrikende opp fra redet mens en musvåk sitter speidende på en tue.

Camera beveger seg videre oppover, stanser ved staselige Mårsund Gård.

2                INT. MÅRSUND GÅRD – DAG

Lærer MIKKEL NORMANN ligger i sykesengen. Han er døende av en mageinfeksjon. Legen har vært konsultert, en samekone i Eidsfjorden likeså, uten at det har hjulpet. Ved sykesengen sitter hans kone TINA AMALIE, grå i ansiktet av fortvilelse. Hun fukter de sprukne leppene hans med en våt klut.

TINA AMALIE

(tar hånden hans)

Du må ikkje dø i fra oss, Mikkel.

Mikkel prøver å si noe, men får det ikke til.

Tina Amalie reiser seg resignert, går bort til vaskestellet i hjørnet av rommet, slår i vann fra muggen og vasker hendene før hun forlater romme og går inn i stuen hvor en TJENESTEJENTE oppholder seg sammen med ungeflokken – fem barn fra ett til åtte år. Alles blikk vender seg mot Tina Amalie. Camera tett på SERINE REGINE (4 år) som sitter og tegner.

SERINE REGINE

(ser håpefullt opp på moren) Blir han pappa fresk snart?

TINA AMALIE

(unngår å møte blikket hennes) Æ veit ikkje, ban.

Tjenestejenta ser engstelig på Tina Amalie. Så reiser hun seg og legger hånden forsiktig på armen hennes.

TJENESTEJENTE

Sætt dæ her mens æ går og koka kaffe og smør nån brødskive te dæ.

(MORE)

TJENESTEJENTE (cont’d)

Du har vel ikkje smakt mat i dag, så vidt æ veit?

Hun ser spørrende på Tina Amalie, som takknemlig synker ned i en stol. Ungene flokker seg om henne, vil ha trøst, spør om faren, men Tina Amalie kan ikke gi dem den trøsten de trenger å høre – at pappa skal bli frisk.

Snart er tjenestejenta tilbake med kaffe og mat og Tina Amalie tvinger seg til å spise. Etterpå går hun tilbake til plassen sin ved sykesenga. Mikkel Normann ligger urørlig – bare den raspende pusten hans bryter stillheten.

Sent på ettermiddagen våkner Mikkel Normann og ber om vann. Tina Amalie samler ungeflokken rundt farens sykeseng. De ser både forlegne og engstelige ut når de ser faren ligge der, så uttært og tynn. Det høres barnegråt. En etter en får de gå bort og ta hånden hans. Ikke vet de at dette er siste gang de rører ved hverandre.

For før hanen galer neste morgen er Mikkel Normann død.

3              INT. MÅRSUND GÅRD – 1 ÅR SENERE

Det holdes tvangsauksjon over Mårsund gård. En strøm av mennesker ankommer. Det er hektisk aktivitet der inne – en fortettet stemning. Folk går nysgjerrige omkring og tar i øyesyn de forskjellige auksjonsgjenstandene. Disse er behørig merket med nummer og beskrivelse av objekt. Vi leser: Nr. 4. Barnevugge, nr. 6. Kaffeservise til tolv (1 kopp mangler), nr. 8. Enkelsengebenk … osv.

Det hviskes og tiskes i krokene: Hvordan kunne det gå så galt at enken, Tina Amalie, måtte se gården gå på tvangsauksjon?

Serine Regine sitter på gulvet sammen med broren Kristoffer, halvt skjult bak det store skapet i bestestua, og undrer seg over alle de fremmed menneskene som er kommet til gårds.

SERINE REGINE

Det e så mange fremmene folk her. Kæm e han så sett der med en hammer framførr sæ på bordet, og ka ska han me den, tru? Æ lika han ikkje!

KRISTOFFER

Det er lensmainn.

MEDHJELPER

(viser frem første salgsobjekt)

LENSMANNEN

Objekt nummer 1. Et vakkert vaskestell med potte – av tysk merke. Verdi 4 speciedaler. Hør æ bud 1/8 dels spd.? Mannen med stokk

– 1/2 spd. Kom igjen – fleire bud! Ekteparet Andersen – 1 spd. Noen fleire? Mannen i brun frakk – 2 spd. – Hør æ 2 1/8 dels spd? 2 1/8 dels spd 2. gang – 2 1/8 dels 3. gang. Solgt!

Lensmannen slår hammeren i bordet og Serine Regine skvetter til.

MEDHJELPER

(viser fram nest objekt)

LENSMANNEN

Objekt nummer 2 – et meget førsegjort skatoll med flotte skuffe. Det medfølger blekkhus og penne. Hør æ bud 50 spd?

SERINE REGINE

(til Kristoffer)

Å nei! Det e ju pappa sett skatoll der han pleid å sett å skriv.

KRISTOFFER

(med tårer i øynene)

Ja.

LENSMANNEN

70 Spd – andre og tredje gang. Solgt!

(beat)

Neste – 3 flotte tobakkspipe – renset – selges samlet. Har æ  bud på 1/2 spd?

SERINE REGINE

Det e pappa sine pipe. Kainn du hus kor godt det lukta når han tente pipa, Kristoffer?

KRISTOFFER

Ja.

SERINE REGINE

Æ sakna han så og vil at han ska kom tebake. Men ho storesøster sei at ingen så har dødd kjæm tebake – bærre Jesus har klart det, sei ho.

4                EXT. NOEN     DAGER SENERE – DAG

Tina Amalie er på veg bort fra Mårsund Gård med to av sine barn, Serine Regine og Kristoffer. De bærer på kofferter og går mot sjøen og båten som skal gi dem skyss over til Sortlandssiden.

SERINE REGINE (V.O.)

Ho mamma sei at æ ska te Trondenes te slektninga førr å bo. Men æ vil ikkje te Trondenes, æ vil vær her i Mårsund. Og han Kristoffer ska te nån andre slektninga på ei øy som heite Rogla, og då får vi ikkje bo i lag en gång. Koffør gjør ho mamma dettan? E ho ikkje gla i oss lenger, han Kristoffer og mæ? Æ vil ikkje bo hos fremmene folk. Hør du, mamma?!

EXT. BREIVIK GÅRD – DAG

Gården ligger fint til overfor Sliet – en odde som stikker ut i Breivika. Her er det stort våningshus, bårdstue, stabbur, kornlade, uthusbygning med fjøs og stall med lade over. Vi ser og hører folk i sine daglige gjøremål.

Camera fanger inn Krambua nede på Sliet. Her holder betjenten på med å måle opp varer til en kunde mens 2-3-stykker står i samtale.

I Kilahavn ligger fartøyer som tilhører gården: jekte, galeas og skøyte. Langs alle brukbare strender ser en at det tørkes klippfisk – og eget sildeslakteri hvor mange mennesker ses i arbeid.

Serine Regine ankommer gården sammen med mora og broren. Her er det JOHAN JAKOB KILDAL som regjerer sammen med hustru HANNA. Husbond Kildals mor MARTHA MARIE, med tilnavnet «ho farmor på Sørsal’n» bor også her.

HANNA

Velkommen ska dåkker vær. Æ håpa ho Serine Regine vil finn sæ te rette her hos oss.

TINA AMALIE

Ja, dåkker ska ha så mange takk førr at dåkker vil ta imot ho. Det e nu bærre så altførr mykje …

Hanna svarer ikke, og det oppstår en pinlig pause – inntil Hanna roper på TJENESTEJENTA og ber henne servere traktement. Bordet er allerede dekket, og de benker seg rundt det. Gjestene spiser begjærlig – de har hatt en lang reise og er både sultne og slitne.

Så takker Tina Amalie for maten, ser usikkert bort på Serine Regine

TINA AMALIE

(idet hun reiser seg)

Nå må du vær flenk og lydig mot ho Hanna, Sina.

Men Serine Regine får panikk, begynner å gråte, klamrer seg til mora.

SERINE REGINE

Men æ vil ikkje vær her, mamma. Æ vil heim te Mårsund!

Tina Amalie står rådvill, ser bort på Hanna.

HANNA

(til Serine Regine )

Men Serine Regine – vil du ikkje bli med en liten tur først førr å se ka æ har på loftet?

De to voksne veksler blikk. Serine Regine slutter å gråte, nysgjerrigheten tar overhånd.

SERINE REGINE

Kainn æ få sjå?

Hanna tar henne ved hånden og de går mot loftstrappa.

Oppe på loftet åpner hun en dør. Der inne er det et eldorado for et barn – flere dukker, dukkevogn, dukkeklær og et togsett og mye, mye mer. Serine Regine blir helt overveldet, hun ser prøvende på Hanna før hun forsiktig tar opp en dukke.

SERINE REGINE

Kæm e det si dukka?

Hanna får et sårt drag over ansiktet, og med en brå bevegelse tar hun dukken fra Serine Regine.

HANNA

Nu går vi ned.

Da de kommer ned i stua, er moren og broren borte. Serine Regine begynner å gråte hysterisk og løper på dør med Hanna i hælene. Men mor og bror er ikke å se noen steder. Hanna tar henne igjen, griper henne hardt i armen og drar henne med seg tilbake til huset mens Serine Regine raser. En ørefik gjør henne bare enda mer fortvilet, og hun kvitterer med et bitt i Hannas arm.

EXT. BREIVIK GÅRD – DAG

Serine Regine ligger i lyngen et stykke oppe i lia ved Breivik Gård.

SERINE REGINE (V.O.)

Det e en fin gård æ e kommen te, med tre skorsteina på taket. Men det e ikkje finar enn Mårsund.

Ho mamma reiste i fra mæ og han Kristoffer. Det gjør ondt i magen når æ tænk på det. Ho Hanna e ikkje mora mi, æ vil ikkje gjør det ho ber mæ om. Ho sa æ sku vær med budeia å få kyr’n ned te melking, men æ stakk av. Ho e sekkert kkje blid nu! Æ vil heller ligg her å sjå utover. Her veks det soleie og blåklokka. Æ trur æ ska plukk en bukett å gje te ho farmor på Sørsal’n, då blir ho sekkert glad. Ingen i heile verden kainn førtell eventyr så ho! Ja, bortsett fra ho mormor i Bø!

Litt lenger oppi lia e det en plass de kalla Hulderberget. Ho farmor på Sørsal’n har førtælt om det, men æ tørr ikkje gå dit åleina. Å, der ser æ ørna kretsa der oppe, ho har sekkert reir i nærheta!

Hjælpe mæ, nu hør æ ho Hanna ropa navnet mett! Æ sku ønsk han Johan Jakob va heime – han e så snill, men han e mykje borte. Når han kjæm heim, har han alltid nåkka med te mæ. Ho Hanna sei han skjæm mæ bort, at æ ikkje har førtjent nåkka – så ulydig æ e.

(MORE)

SERINE REGINE (V.O.) (cont’d)

Æ trur æ ligg her ei stund te. Ho høres ikkje blid ut!

INT. BREIVIK GÅRD – SØRSAL’N – SENERE SAMME DAG

Serine Regine har fått skjenn av Hanna. Hun tar med buketten hun har plukket og går opp til farmor på Sørsal’n for å få trøst.

MARTHA MARIE

Neimen, e det du så kjæm, ban? Kom og sætt dæ her hos mæ.

Serine Regine rekker fram blomstene.

MARTHA MARIE

Å, så fin bukett du har plukka!

Serine Regine smiler og legger blomstene i fanget hennes.

MARTHA MARIE

Legg de på bordet der, du, så ska æ be tjenestejenta sætt de i vann når ho kommer med kveldsmaten.

Serine Regine gjør som «farmor» ber om. Så setter hun seg til rette i armkroken hennes.

MARTHA MARIE

Men ka e det? Du ser plutselig så betutta ut.

SERINE REGINE

Det e ho Hanna – ho e så streng.

MARTHA MARIE

Nåå, ka e det du har gjort nu så ho ikkje lika?

SERINE REGINE

Ho sa at æ sku gå med budeia og hent ner kyr’n, men æ stakk av.

MARTHA MARIE

Men det va ikkje pent gjort av dæ. Va det vel?

SERINE REGINE

Men ho e så arg på mæ.

MARTHA MARIE

Nåå, du veit ho Hanna har møsta så mange små, og det gjør ho både bitter og sur innimella, men ho e god på buinn.

SERINE REGINE

Mja …

MARTHA MARIE

Vil du ikkje hør et eventyr? Æ har ett så æ ikkje har førtælt te ei levanes sjel. Ja, førr det e ganske skummelt. – Egentlig e du vel litt førr lita te å få hør det når æ tænk mæ om, men …

SERINE REGINE

Å «farmor», vær så snill, æ e ikkje lita i det heile tatt. Førtæll!

5              EXT. BÅTSTØA – MÅRSUND – MORGEN

En ravneflokk holder et øredøvende leven under et festmåltid – et oteråtsel som ligger i flomålet. Det er vår, skitten snø ligger helt ned til fjæra. Sjøen er rolig i dag. En overraskende mild bris stryker innover land.

Et stykke unna, ved båtstøa, står ei jente og speider utover. Det er Serine Regine. Hun står og ser etter båten som skal bringe broren, Kristoffer, fra Rogla og til sitt månedlige besøk i Breivika.

SERINE REGINE (V.O.)

Ho mamma har fløtta te Trondenes med den nye mainn og de nye ongan deres – ja, og åsså med de søskenan æ hadde fra før. Æ ser ho ikkje så ofte, ho e så travel med de nye ongan ho har fått. Men æ ser nu søskenan mine – vi går på samme skole. Men det e så rart – det føles nesten så vi ikkje e i slekt lenger … Men han Kristoffer – han e deinn broren æ savna – kvær einaste dag!

Endelig ser hun båten med skysskaren og Kristoffer ombord.

Serine Regine vinker ivrig, og Kristoffer får øye på henne og vinker like ivrig tilbake. Snart legger båten til, og han hopper i land og slår armene om søsteren.

KRISTOFFER

Æ gledd mæ så te at æ sku kom hit i dag at æ næsten ikkje fikk søv i natt.

De går oppover i fortrolig samtale.

6                INT. BREIVIK GÅRD – NOEN ÅR SENERE – ETTERMIDDAG

Johan Jakob og fru Hanna sitter i stua. Han ser i en avis, hun broderer. Så legger hun broderiet i fanget, ser på sin mann, ser ut som hun skal til å si noe.                                                                              Akkurat da kommer tjenestejenta inn – bærende på et brett. Hanna ser utålmodig på henne. Tjenestejenta dandere kopper og et fat med lefser på bordet og skjenker kaffe. Hanna nikker utålmodig til henne da hun er ferdig, og tjenestejenta neier og går.

HANNA

(oppgitt til sin mann)

Æ rår ikkje med ho Serine Regine længer. Ho e så obsternasig, vil absolutt ikkje lystre når ho blir telsnakka. I går så hadd ho vært i bårdstua igjen – ennu æ har førbudt ho å gå dit. Det e ikkje nåkka plass førr onga, så mange førskjellige folk så ræk innom der, og det sa æ åsså tell ho. Ho syns vesst det e så spennanes å vær der borte. Kainn ikkje du prøv å snakk te ho?

JOHAN JAKOB

(fraværende, ser ikke opp fra avisen)

Ka va det du sa, Hanna?

HANNA

(amper)

Men ka e det med dæ? Du e jo heilt fjærn førr tia.

JOHAN JAKOB

Jau, du sa nåkka om ho Serine Regine og bårdstua. Men æ har kanskje meir alvorlige teng å bry hauet med førr tia …

HANNA

Ka då?

Johan Jakob svarer ikke, bretter omhyggelig sammen avisen, før han strekker seg etter en lefse på fatet.

HANNA

(på bristepunktet) Ka e det, Johan Jakob?

JOHAN JAKOB

(oppgitt)

Det e han største kreditor’n, han vil ikkje gje mæ fred. Æ hadde lovt han oppgjør så snart æ bærre fikk betaling førr den jektelasta så sku sørover.

Johan Jakob sukker tungt, stryker seg over det velpleide skjegget.

JOHAN JAKOB (CON’T)

Men du veit ju ka så skjedde med den lasta. Et uver, ja vel. Men æ kainn ikkje fri mæ førr å mestenk at det va slurva med stablinga av fesken, og at det va derførr at deinn gikk tapt. Uver har vi jo vorre ute i før, mange gånga, uten at det har fått sånne konsekvensa.

HANNA

(engstelig)

Ka ska vi gjør, Johan Jakob? Vi kainn ikkje resiker at Breivika går på tvangsauksjon, alt vi har bygd opp og jobba førr her. Æ sei dæ bærre, ei sånn skam grei æ ikkje.

Ka du trur folk vil sei?

JOHAN JAKOB

(resignert)

Det e typisk dæ – du tænk bærre på ka folk vil sei.

HANNA

Nei, nu e du utettferdig. Du tænk vel åsså på det?

JOHAN JAKOB

(irritert)

Uansett korsen det e; æ ser ikkje nåkka utvei nu i alle fall. Æ har fleire kreditora så venta, og æ træng vara te krambua – det sku vi jo ætte planen ha med heim i bytte førr den siste lasta te Bergen, men sånn gikk det dessverre ikkje …

Hanna begynner og skjelve på hånden idet hun fører kaffekoppen opp til munnen, og varm kaffe renner nedover kjolebrystet.

Johan Jakob reiser seg, tar koppen fra henne, ser bekymret på henne.

JOHAN JAKOB CONT’D

Men kjære Hanna, brant du dæ?

Hanna farer opp og ser anklagende på sin mann.

HANNA

Det e det æ har sagt lenge; du e altførr uansvarlig med penga – og nu ser du resultatet!

Rasende farer hun ut av stua og roper på tjenestejenta.

(slutt på utdrag)