Arkivet er overført fra et eldre nettsted. Vi gjør oppmerksom på at tekstene ikke er redigert, og at det kan ligge lenker her som ikke lenger gjelder. De nyeste tekstene ligger øverst, og de eldste tekstene ligger nederst.

2017


 

Desember 2017: De tre nyeste medlemmene i Nordnorsk forfatterlag

 

Fra september til desember 2017 fikk Nordnorsk forfatterlag tre nye medlemmer: Gerd Bjørhovde og Elisabeth Øvreberg fra Tromsø og Nina Kristin Nilsen, bosatt i Stavanger/Hafrsfjord. Vi ønsker dem velkommen i laget!

 

 


Gerd Bjørhovde (f. 1943) er født i Harstad og bosatt i Tromsø. Som professor i engelsk litteraturvitenskap har hun en mangeårig karriere ved UiT Norges arktiske universitet bak seg. Hun har publisert bøker og artikler på norsk og engelsk, har også oversatt en del – fra norsk til engelsk og fra engelsk til norsk. Nå er hun pensjonist og vil bruke mer tid på formidling og skriving. Høsten 2017 gav hun ut boka «Å Canada – en reise i litteratur, kultur og natur». Fra 1987 har Gerd vært medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), der hun har hatt flere verv.
Bilde: Gerd Bjørhovde. Foto Torje Jenssen


Elisabeth Øvreberg (f. 1979) kommer opprinnelig fra Akser, men har bodd i Tromsø siden tidlig 2000-tall. Hun jobber som forskningsjournalist/kommuikasjonsrådgiver ved UiT. Øvreberg debuterte i 2015 med fantasyromanen «Blodets galskap», som er første bok i serien «Nattjegerne». I 2017 kom bok nummer to i serien: «Blodets hevnere». Elisabeth deltar i Den kulturelle skolesekken, og holder på å skrive sin tredje bok. Hun er medlem i Fabelprosalauget og Norsk Forfattersentrum. 
Bokserien har sitt eget nettsted
Bildet: Elisabeth Øvreberg. Foto: Ron Røstad/ Nordnorsk Magasin


Nina Kristin Nilsen (f. 1971) er landmåler, kjemiingeniør og HMS-rådgiver. Hun er født og oppvokst i Tromsø, men har nå base i Stavanger. I ti år var Nilsen på jordomseiling. I 2009 oversatte hun Farley Mowats bok «Båten som ikke ville flyte» til norsk. I 2017 kom «Sepp, en biografi om Leonhard Seppala» – fortellinga om en spennende skjebne i norsk utvandringshistorie. Leonhard Seppala utvandret fra Nord-Troms til USA i 1900 under gullrushet i Alaska. Boka forteller om denne tiden, om gullgravere, immigranter og polarliv. Seppalas berømmelse, i sin tid en av Amerikas best kjente personer, kom ikke fra gullgraving, men fra hundekjøring. Hun er medlem i Nnfo.

Publisert 16.12.2017 av HKE

 


 

Jan Roar Leikvolls minnepris 2017 til forfattaren Ingvild Holvik

 

I grunngivinga står det mellom anna: «Ingvild Holvik er født i Bergen i 1976 og bur no i Tromsø, kor ho arbeider som konsulent i Norsk Forfattersentrum. Ho debuterte med romanen «Lykkefeltet» i 2010. Hennar andre roman, «Premien for alt», kom i vår. Holvik har òg omsett Attila Bartis’ «Stillheten» til norsk frå ungarsk, eit arbeid ho vart nominert til Brageprisen for.

 

Prisen er eit samarbeid mellom familien til forfattaren Jan Roar Leikvoll (1974-2014) og Det Norske Samlaget, og han blir delt ut tre år på rad. Prisen går til ein nynorsk, skjønnlitterær forfattarskap. Forfattaren må ha debutert etter 2005 og kan maksimalt ha gjeve ut fire titlar. Juryen har bestått av Nils Henrik Smith, Håkon Kolmannskog og David Aasen. Den første prisen gjekk i 2015 til Lars Petter Sveen, i 2016 gjekk den til Kjersti Rorgemoen. Den tredje og siste prisen blei utdelt i år (2017), til Ingvild Holvik (Nnf).

I begge Holviks romanar er ordet lagt i munnen på ein førstepersonsforteljar, og som førstepersonsforteljarar flest kan begge mistenkjast for å ikkje alltid vere heilt pålitelege. Psykologistudenten Stine i «Lykkefeltet» har midlertidig flytta heim for å passe på den deprimerte storesystera Gry, men slit med å sameine omsorga for både systera og den bekymra faren med erkjenninga av at det stundom er umogleg å høyre til i ein familie. Som ho sjølv observerer: ´Empati kan vere tyngande når ein har for mykje av det.´

79 år gamle Mali Fredrikke Sjursen i «Premien for alt» grublar over alle tilfeldigheitene som har styrt eit liv som går mot slutten. Liksom Stine lid Mali under kjensla av å ha ytt meir omsorg enn ho har fått, og dette gjer henne tidvis sarkastisk og bitter. Av grunnar som innleiingsvis er uklare, er Mali uforlikt med sonen Thomas, det einaste barnet ho har fått. Ho håpar på forsoning, men veit ikkje korleis det skal gå til. Med finstemt narrativt meisterskap avdekkjer Holvik i denne romanen skjulte hendingar i fortida som har vore avgjerande ikkje berre for forteljarpersonens eige liv, men òg for det vesle lokalsamfunnet kor Mali har levd heile vaksenlivet.

Dette er framleis eit forfattarskap i startfasen, men forfattaren har alt funne eit språk, ein stil og ein litterær metode som gjer at ein opplever at dei to romanane høyrer til i lag, samstundes som dei òg peiker utover seg sjølv. Juryen håpar tildelinga vil anspore forfattaren til å utvikle forfattarskapet yttarlegare, både i den retninga det no er på veg, og i andre retningar vi ikkje kan føreseie. Vi har ynskja å beløne litterært vågemot, språkleg klarsyn og viljen til å bóre djupt i menneskesinnets irrgangar, og alle desse kvalitetane finst i rik món i både «Lykkefeltet» og «P remien for alt». Det er difor ei stor glede å kunne tildele Jan Roar Leikvolls Minnepris for 2017 til Ingvild Holvik!»

Publisert 8. desember 2017 av HKE

 


 

Utlysing av nordnorsk forfatterstipend 2018

 

Nå får nordnorske forfattere mulighet til å skaffe seg økonomi og tid til å skrive mer. Et arbeidsstipend på 100 000 kroner gir nordnorske forfattere muligheten til å produsere ny litteratur, heter det på nettstedet til Finnmark fylkeskommune.

 

Nå kan forfattere som bor i Nord-Norge, og som skal skrive skjønnlitteratur, søke på arbeidsstipendet for nordnorsk litteratur.

Søknadsfrist er 1. mars 2018

Les kriteriene til arbeidsstipendet

Send søknad

 

Årlig tildeling

Arbeidsstipendet er en del av Nordnorsk litteraturstrategi 2017-2021, og i hvert av årene skal det deles ut arbeidsstipend. Utlysningen av arbeidsstipendet ble offentliggjort på Bransjeseminar for litteraturfeltet, som ble arrangert av Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival og Norsk Forfattersentrum 15. og 16. november 2017.

Kontaktperson: Sunniva Knutsen, Sunniva.Knutsen@ffk.no, 78 96 59 25 / 901 32 043

Publisert på nordnorskforfatterlag.no 22.11.2017 av HKE. Foto: Hilde Kat. Eriksen

 


 

45-årsjubileum og lanseringa av Skarven litterære magasin

 

 

I 2017 er det 45 år siden oppstarten av Nordnorsk forfatterlag (Nnf). Dette feirer Nnf med en jubileumsutgave av det tidligere medlemsmagasinet Skarven, som gikk inn for ti år siden.

Den nye utgaven av det litterære magasinet har tema «Nord i verden». Det handler om nordområdene, sett fra vårt ståsted i nord.

Jubileumsmagasinet blei lansert i forkant av Ordkalotten Tromsø internasjonale litteraturfestival, på Cafe Circa i Tromsø tirsdag 14. november.

Lytt til radiointervju om forfatterlagsjubileet og Skarven på NRK Troms fra 16.11/17.11

Bestill Skarven fra Forfatterlagets kontor!


Medlemmene i Nordnorsk forfatterlag ble invitert til å sende inn bidrag med tema «Nord i verden». Sjanger, skrivemåte og omfang valgte den enkelte etter eget ønske.

På lanseringa leste forfatterne Henning Howlid Wærp, Anne Osvaldsdatter Bjørkli og Helge Stangnes fra tekstbidragene sine i Skarven, og styreleder Sylvi Inez Liljegren snakket om jubileet, Nordnorsk forfatterlag og Skarven-utgivelsen. Programmet ble knyttet sammen av Eva Huseby, nestleder i Nnf-styret.

På bildet nedenfor ser vi Anne Osvaldsdatter Bjørkli lese diktet «Mitt rurale hjerte», på Cafe Circa. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Publisert 9.11.2017 og oppdatert 17.11.2017 av Hilde Kat. Eriksen

 


 

Ordkalotten: Den rasende litteraturfestivalen

 

I 2017 har Ordkalotten Tromsø internasjonale litteraturfestival valg seg et ampert tema: Raseri. Festivalen går for seg i Tromsø fra 14. til 19. november.

 

På programslippet i forkant av den kommende festivaluka påpekte Morten Wintervold (bildet) fra Ordkalottens kunstnerutvalg at festivalprogrammet hvert år er nært knyttet til et tema.
– Hele festivalen er en diskusjon rundt dette temaet, sier Wintervold, og fortsetter: – Ikke alle litteraturfestivaler tar tema på alvor på samme vis som Ordkalotten. Dette er ikke en lanseringsfestival for forlagene.
Årets raseritema er en reaksjon på fjorårets innovervendte tema «Jeg». I følge Wintervold er raseriet vendt utover, mot det kollektive. Festivalen vil utforske hvordan lynne og temperament kommer til uttrykk i litteraturen.
– Vi har lett etter forfattere som ikke legger lokk på ting, som ikke fokuserer på sentiment og innadvendthet, men på det som åpner seg.

Les mer om raseritemaet her

Både daglig leder Ingvild Solstad-Nøis, Morten Wintervold og de andre involverte i festivalen er stolte av forfatterne på programmet. På barne- og ungdomsprogrammet er Anna Fiske hovedforfatter. På plakaten for de som er voksne, står blant annet to danske forfattere, dikteren Theis Ørntoft med sitt postapokalyptiske, økopoetiske verk «Dikt 2014», og Carsten Jensen med sin roman «Den første sten» om krigen i Afghanistan.
Andre smakebiter fra festivalprogrammet presenteres av Therese Bakkevoll (bildet), nestleder i festivalstyret. Hun kan fortelle at Ordkalotten for første gang vil ha et bidrag fra en nobelprisvinner på programmet. Østerrikske Elfriede Jelinek har sagt et uforbeholdent ja til en lesing av hennes nyeste teaterstykke, RASERI. Jelinek skriver om vold og om maktstrukturer, og i dette stykket tar hun utgangspunkt i terrorangrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo og på det jødiske markedet i Paris høsten 2015. Det er teateret Ferske Scener og dramaturg Kristin Bjørn med tre skuespillere og en perkusjonist som gjør denne improviserte scenetekstframføringa torsdag kveld under festivalen.

Et interessant klimapanel tar plass fredag kveld. Det er Espen Stueland, Agnar Lirhus, og de danske forfatterne Theis Ørntoft og Carsten Jensen som skal samtale om klimakrise og litteratur.

Det litterære programmet avsluttes lørdag kveld med poesikonserten «Vrede», med elektronikamusikeren Gaute Barlindhaug og fire forfattere.

Ordkalottprogrammet dag for dag

 

Ordkalotten tirsdag 14. november

Ordkalotten onsdag 15. november

Ordkalotten torsdag 16. november

Ordkalotten fredag 17. november

Ordkalotten lørdag 18. november

Ordkalotten søndag 19. november

Heile festivalprogrammet

Billetter

Publisert 9.11.2017, tekst og foto Hilde Katrine Eriksen

 


 

Bransjeseminar for forfattere

 

 

Bransjeseminar Litteratur, Tromsø

 

Den 15. og 16. november 2017 arrangerer Norsk Forfattersentrum Nord-Norge og Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival et bransjeseminar i Tromsø, i forkant av Ordkalott-festivalen. Arrangørene samarbeider med Innovasjon Norge- Det er det også mulig å delta på Innovasjon Norges Xn-program 14. november, som vil ha innslag fra litteraturfeltet (Xn-programmet er foreløpig ikke sluppet).

Ordkalotten åpner 16. november, så dette er en flott mulighet for tilreisende til å få med seg deler av, eller hele festivalen, med sterke nordiske innslag fra Athena Farrokhzad, Carsten Jensen, Theis Ørntoft og Johan Jönson. Programmet finner du her!

Påmeldingsfrist for bransjeseminaret var 17. oktober.

PROGRAM FOR BRANSJESEMINARET

Onsdag 15. november er seminaret på Studentsamfunnet Driv. Seminaret starter med lunsj kl. 13.00.

Etter lunsj, kl. 14.00, vil Eirik Ingebrigtsen innlede om forfatteres økonomiske vilkår og arbeidssituasjon anno 2017. Deretter vil Knut Perander og Bjørn Eirik Olsen gi et innblikk i hvordan forfattere kan dra nytte av Innovasjon Norge og SNN kulturnæringsstiftelsen.

Klokka 15.00 dreier det seg om «Frankfurt 2019». I 2019 er Norge gjesteland på den store, internasjonale bokmessa i Frankfurt, og NORLA (Senter for norsk litteratur i utlandet) leder prosjektarbeidet.

Programposten klokka 15.30 handler om publikumsutvikling, synliggjøring: Forlags, festivalers og medias rolle.
Skjønnlitteraturen har høy status, og kan løfte frem temaer av stor betydning for folks liv, som ellers ikke får plass i den offentlige samtalen. Hvordan utnytter festivalene dette i forhold til media, for å skape oppmerksomhet om seg selv og forfatterne? Hvordan jobber forlag i forhold til festivaler og media for å synliggjøre sine forfattere? Med: Patrik Tornéus fra Littfest Umeå, Bjørn Aagenæs (Kolon forlag), Kulturredaktør Nordlys/iTromsø, Anita Overelv (Hamsundagene). Moderator: Jan Tore Noreng

Klokka 16.30 er seminartema «Retten til Ord og bok», en debatt om vilkårene for samisk bokproduksjon. Med: John Trygve Solbakk (forlegger og forfatter), Synnøve Persen, (forfatter), Emma Margret Skåden (Sametinget). Samtaleleder: Lill-Tove Fredriksen (UiT).

Middag for deltakere klokka 19.00!

Klokka 21.00 Forestilling: Soft Manifesto, på Råsdstua Teaterhus

(Bildet: Cafeen på Driv. Foto: Daniel Lilleeng)

Torsdag den 16. november er dag to av bransjeseminaret. Lokale for seminardagen vil bli annonsert seinere.

Klokka 09.00 er det Litteratursatsing i kulturpolitikken som står på programmet. Her vil Anne Oterholm, nestleder i Rådet, Norsk Kulturfond innlede. Så blir det debatt om Nordnorsk Litteraturstrategi, med: Sunniva Knutsen (Finnmark fylkesbibliotek, arbeidsgruppen for Nordnorsk litteraturstrategi), Sigrid Ina Simonsen (fylkesråd for kultur i Troms). Representant fra Nordland. Moderator: Endre Lund Eriksen

Klokka 10:00 er det «DKS-peptalk». Den Kulturelle Skolesekken er en stor oppdragsgiver. En DKS-turné kan gjøre et stort tilskudd til forfatterøkonomien og skaper kontakt mellom forfatter og et ungt publikum. Her kan man få lære om hva som menes med «produksjon», hva ønsker fylkene, hvordan skrive en god søknad osv? Med: Trine Mellem (Troms fylkesbibliotek), Sissel Kristensen (Norsk Forfattersentrum/Litteraturbruket) Jan Tore Noreng (forfatter).

Etter bransjeseminaret starter Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival.

12.00: Ferske bøker, Tromsø bibliotek
17.00: Åpning Ordkalotten, Tromsø bibliotek

En deltakeravgift på kr. 500,- dekker lunsj begge dager, middag onsdag, overnatting fra onsdag til torsdag og inngang på forestillingen Soft Manifesto. I tillegg får deltakerne rabatt på festivalbilletter/festivalpass.

Bindende påmelding til bransjeseminaret var innen 17. oktober 2017 til ingvild.holvik@forfattersentrum.no. (Husk å gi beskjed om du trenger hotellrom!)

 


 

September 2017: Tre forfattere tatt opp i Nordnorsk forfatterlag

 

Høsten er ei god tid for å lese. For eksempel kan du lese bøker skrevet av de tre forfatterne som er blitt medlem i Nordnorsk forfatterlag i løpet av september 2017: Gerd Mikalsen, Myriam H. Bjerkli og Stig Riemmbe Gælok (gjeninnmeldt).

 

Forfatteren Gerd Mikalsen (f. 1957) er født i Nord-Troms og bosatt i Manndalen i samme region. Mikalsen har sammen med familien jobbet som økobonde med bær og grønnsaksdyrking, dyrehold og seterdrift. Duodji (samisk håndverk), veving, nordnorske matvarer og ysting er ting som har inngått i hennes livslange naturhusholdning. Hun jobber nå i helsesektoren. Skriving og lesing har alltid vært fritidssysler til hun i voksen alder debuterte med romanen «Farsmålet». Romanen er innkjøpt av Norsk kulturråd, og den kom nylig også på nordsamisk, med tittelen «Áhčhigiella». Foto: Ørjan Bertelsen
Les mer om Gerd Mikalsen og boka på forlagets nettsted.

Myriam H. Bjerkli (f. 1963) er født i Tromsø og har familie der, men hun er selv vokst opp på Østlandet. I dag bor hun i Larvik. Myriam er forfatter, frilansjournalist og oversetter, og dessuten forlegger i Forlagshuset Vestfold. Hun har vunnet skrivekonkurranser og har deltatt i en rekke antologier, og er blant annet medlem av Norsk forfattersentrum og NBU.Foto: Finn Bjurvoll Hansen
Les intervju med Myriam i avisa iTromsø

Noen utgivelser: «N Lille Linerle» (kriminalroman 2017), «R ock`n roll, Baby» (dikt 2010), «The Gambia» (fakta 2010 og 2014, på engelsk), «Mickel i mål» (ungdomsroman 2009), «Cyprianus» (ungdomsroman 2007). Tre barnebøker oversatt fra svensk: «Emma sier nei» (2017), «På utsiden» (2016) og «Pappa sitter i fengsel» (2015).

Stig Riemmbe Gælok (Stig-Gøran Urheim) (f. 1961) er født i Tysfjord, og bor i dag på Filipinene. Han er en norsk lulesamisk forfatter som har gitt ut til sammen 14 bøker på lulesamisk og norsk, deriblant ti diktsamlinger, og som i 2000 mottok Samerådets litteraturpris. Han er en av få som skriver skjønnlitteratur på lulesamisk. Forfatteren er utdannet journalist, og har også studert språk. Stig har også tidligere vært medlem Nordnorsk forfatterlag en periode. Les mer om Stig i Samisk skolehistorie.
Noen utgivelser:«– O, Oarjjevuodna» (første diktsamling på lulesamisk, 1983), «Vuonak/… fra fjordene» (diktsamling, 1986), «amuk/den fremmede» (dikt 1988), «tsåhke ja vájmmo/det dobbelte hjerte» (dikt 1994), «Gáhtto mij máhtij vájmojt suddadit» («Katten som kunne smelte hjerter», barnebok 2010).

 


 

Nnf-uttalelse gav endring i kulturrådets retningslinjer

 

Uttalelse fra Nnf s årsmøte førte til endring i retningslinjene for innkjøpsordningen for skjønnlitteratur!

 

– Kulturrådet er avhengig av tilbakemeldinger fra aktører for at innkjøpsordningene skal fungere best mulig etter formålet, samtidig som lover og regler for offentlig forvaltning må overholdes. Vi ser nå at punkt 5 har fått en formulering som ikke er helt korrekt, sier Arne Vestbø (bildet), leder for Seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Norsk kulturråd.

Bakgrunnen for endringen er en uttalelse fra Nordnorsk forfatterlag der lagets årsmøte påpekte at det var uheldig at kulturrådet la en begrensning på hvilke forlag som kunne melde på bøker til innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur. Nnf viste til retningslinjene for innkjøpsordningen, vedtatt av Norsk kulturråd 15.12.2016. Punkt 5. ‘Krav til søknaden: Norske forlag og utgivere som er registrert i Merverdiavgifts-registeret, kan søke om innkjøp.’

Nnf påpekte at en rekke forfattere gir ut bøker på egne eller andres mikro-forlag, uten at disse er MVA-registrert. I uttalelsen het det at: «Disse utgjør ikke en stor trussel for de store forlagene, med sine få utgivelser. For de små forlagene er det likevel en stor motivasjon å vite at de kan sende inn til innkjøpsordningen. Vi mener at kvalitetslitteratur også kan produseres av mikroforlag. Det er viktig at disse bøkene blir laget, og noen av disse er blitt innkjøpt. Som det nå er, mister vi denne muligheten til mangfold.» Uttalelsen ble sendt til Norsk kulturråd og Den norske forleggerforening.

– Kravet om å stå i Merverdiavgiftregisteret følger automatisk for forlag som ønsker å få kjøpt inn en tittel både som trykt bok og e-bok. Siden innkjøp av parallellutgave (både trykt bok og e-bok) nå er standarden på innkjøpsordningen, ble formuleringen i punkt 5 tatt inn i 2015, med begrunnelse i at e-bøker ikke er unntatt fra kravet om MVA, påpeker seksjonslederen.

– Vi ser nå at dette kan få en uheldig konsekvens for de forlagene som eventuelt bare ønsker å gi ut trykt bok, som retningslinjene rent faktisk åpner for. I og med at det er momsfritak for trykte bøker i Norge, er ikke oppføring i Merverdiavgiftregisteret et krav Kulturrådet behøver å stille i disse tilfellene, sier Arne Vestbø, og føyer til:

– Vi vil endre og presisere punkt 5 i retningslinjene før søknadsfristen i september.

 


 

Flere nye medlemmer med i Nordnorsk forfatterlag

 

Våren og sommeren 2017 har Nordnorsk forfatterlag fått tre nye medlemmer: Vi ønsker Susanne Hætta (Vadsø), Paul Henry Pedersen (Tromsø) og Eva Marí Amundsen (Tromsø) velkommen i laget!

 

Susanne Hætta (f. 1975) er forfatter, fotograf, forlegger og kunstner i Finnmark. Hun kommer fra Alta og har en samfunnsvitenskapelig cand.mag. fra Universitetene i Tromsø og Bergen. Hætta har bakgrunn fra journalistikken og kommunikasjonsfaget. I 2017 ga hennes forlag Susannefoto forlag ut praktboken «Mari Moments – Mari Liibbat», der Hætta har fulgt Mari Boine med kameraet i nesten tre år. Tidligere har hun utgitt biografien «Utsi – veien ut av det kriminelle livet» på ČálliidLágádus/ForfatternesForlag (2015) og lettlestboken «Okta beaivii Ánniin» på Iđut forlag (2000). Den ble oversatt til sørsamisk noen år senere. I 2018 kommer det to bøker fra Hættas penn: en biografi om den norske modellen og skuespilleren Ingeborg Sørensen, samt en fotobasert kunstbok om den samiske kunstneren og poeten Synnøve Persen. (Foto: Per Heimly)

Eva Marí Amundsen (f. 1971) kommer fra Kjøllefjord i Finnmark, og bor i dag i Tromsø. Hun er utdannet lærer ved Høyskolen i Tromsø. Eva Marí skriver romaner, dikt, lyrikk, noveller og sangtekster. Hun har utgitt romanen «Under lyset» (Publica 2017) og har deltatt i antologien «Unik» med et dikt (ALEA 2017). (Foto: Privat)

Paul Henry Pedersen (f. 1946) har lærerutdanning, fra Tromsø lærerhøgskole 1967, og magistergrad i sosiologi Universitetet i Trondheim 1975. Han har forsket på barnehage- og grunnskole, demografi og arbeidsmarked, politikk og samisk forskning. Han har arbeidet ved blant annet Tromsø lærerhøgskole, NORUT Samfunnsforsking og Kvinne- og kjønnsforskning, Norges Arktiske universitet. Pedersen har publisert en rekke artikler og sakprosabøker, blant annet: Paul Pedersen og Asle Høgmo (2012): Sàpmi slår tilbake. Samiske revitaliserings og moderniseringsprosesser i siste generasjon. Karasjok, Forfatternes forlag.Paul Pedersen & Torill Nyseth: Bysamer og bysamiske institusjoner i Tromsø – et nytt trekk i byens historie. Tidsskriftet Ottar, 295 s.49-56. Paul Pedersen & Torill Nyseth (2015): City-Saami. Same i byen eller bysame? Skandinaviske byer i et samisk perspektiv. Forfatternes Forlag, Karasjok.(Foto: Eirik Mikkelsen)

 


 

Søker nordnorske forfattere til DKS Finnmark

 

Finnmark fylkesbibliotek hadde besøk av elever fra Nesseby. Foto: Sonja Siltala

 

Finnmark fylkesbibliotek skal i gang med å programmere litteraturtilbudet i Den Kulturelle Skolesekken (DKS).

 

1. november 2017 er søknadsfrist for å sende inn programforslag via elektronisk skjema til Scene Finnmark.
Her er litt informasjon om hva fylkesbiblioteket ønsker for litteraturtilbudet i Finnmark.

BILDET: Finnmark fylkesbibliotek har besøk av elever fra Nesseby. Foto: Sonja Siltala

Abonnement til 5. klasse og tilbud til 8. klasse og videregående skole

DKS Finnmark har tre litteraturturneer til 5. klassene i hele Finnmark. Dette kalles abonnement-tilbud: Skolene abonnerer på turnéene som vi lager, og aktørene reiser i en av tre regioner (øst, vest eller midt). På skoler med få elever per klassetrinn får alle elevene på mellomtrinnet være med når aktøren besøker skolen.

Fylkesbiblioteket lager «bestillingstilbud» til skolene for 8.klasse og videregående skole. Disse tilbudene bestilles av skoler, og forfatteren reiser til skolene som har bestilt tilbudet. Noen år lages det også litteraturturnéer til småtrinnet.

Gode litteraturprogram – kriterier

I planen for DKS Finnmark står det at i litteraturtilbudet er det det nære møtet, én klasse – én utøver, samt egenaktivitet for elevene som er i fokus. Aktørene besøker elevene på skolene. Elevene skal få en opplevelse de vil huske, møtet med litteratur i DKS skal skille seg ut fra en vanlig skoletime.

Det må være en god beskrivelse av litteraturproduksjonen i søknadsskjemaet. Dette vil bli brukt på DKS Finnmarks nettsider og i egen skoleinfo.

Litteraturproduksjonene skal:

  • vare i en dobbelttime (90 minutter)
  • inneholde elevaktivitet
  • gi elevene lyst å lese/høre mer

Lærerens rolle i opplegget må presiseres, dessuten hva elevaktiviteten inneholder og om elevene skal ha lest eller gjort noe på forhånd.

Nordnorske forfattere oppfordres spesielt til å søke. Fylkesbiblioteket ønsker å vise fram flere gode nordnorske litteraturproduksjoner.

Tidligere har det vært forfattere som har reist med litteratur i Finnmark, men DKS åpner nå for en bredere definisjon av litteraturformidling.

Utlysing på nettstedet til Finnmarkfylkesbibliotekt

Finnmark fylkesbibliotek på Facebook

 


 

Medlems-invitasjon til å bidra i Jubileums- Skarven 2017

 

Et 45-årsjubileumsmagasin for Nordnorsk forfatterlag.

Du som er medlem i Nordnorsk forfatterlag inviteres til å bidra med tekster til et 45-års-jubileumsmagasin med tema «Nord i verden».

Jubileums-Skarven med tema «Nord i verden» vil handle om nordområdene, sett fra vårt ståsted i nord: Hva er våre verdier og visjoner for landsdelen?

Ut over at vi har et samlende tema for magasinet, så kan du selv velge sjanger og skrivemåte etter ønske. Du må også gjerne sende med en god illustrasjon, et foto eller lignende.

Magasinet kommer ut i midten av november 2017. Utgivelsen symboliserer at det er 45 år siden nordnorske forfattere organiserte seg i sin egen, regionale interesseorganisasjon – noe som i sin tid ble sett på som separatisme av blant annet Martin Nag i Den norske Forfatterforening.

Jubileumsmagasinet er gitt navnet Skarven, etter et medlemsblad som gikk inn for ti år siden. Skarven er også Nnfs logo. Bladet redigeres av redaksjonsgruppe med medlemmer fra både nord og sør i regionen. Det er deadline for levering av bidrag den 11. september, og deretter velger redaksjonen ut bidrag som vil komme på trykk.

Bladet lanseres i midten av november. Bidragsyter får frieksemplar av bladet. Det vil være til salgs for den allmenne leser, og sendes i tillegg ut til hver av lagets ca. 130 medlemmer som jubileumsgave.

Publisert 3.7.2017 av HKE

 


 

Ordkalotten 2017 – Tromsø internasjonale litteraturfestival med tema «Raseri»

 

Ordkalotten litteraturfestival Tromsø

Høstens litterære begivenhet i Tromsø, Ordkalotten formes denne høsten rundt temaet «Raseri». Festivalen utfolder seg i løpet av dagene 16. – 18. november 2017, halvannen måned seinere enn før: Arrangementet har tradisjonelt vært lagt til den første oktober-uka.

Festivalens kunstnerutvalg formulerer årets festivaltema med følgende ord:

«Syng, gudinne, om vreden som tok Peleiden Akillevs». Slik innledes Iliaden, og dermed den vestlige litteraturen. Og der begynner også Ordkalotten 2017, med aksentuering av sang og raseri. Det var noen strofer fra et dikt av Anne Bøe som ga ansporing til valg av årets tema. Hun skriver et sted i Frostdokumenter om soldaten som er «innestengt i raseriet». Bøe gjenåpner virkeligheta med stort språklig presisjonsnivå idet hun viser oss barnet og uskylden bak soldatens ansikt – og samtidig ruinene og skrekken som omgir ham og hans raseri.

Den tyske filosofen Peter Sloterdijk forsøker i boka Vrede og tid (2006) å vise vredens betydning opp gjennom historien, samtidig som han slår et slag for å rehabilitere den menneskelige «primærimpuls». Ordkalotten ønsker å undersøke hvordan lynne og temperament kommer til uttrykk i skjønnlitteraturen som skrives i dag. For forfatterne skulle det være nok av impulser i samtida å respondere på, med biler som brenner i forstedene, klimakrise, flyktningestrøm, kvinnehat og nasjonal proteksjonisme. Svarer forfatterne på slike hendelser og tendenser med raseri? Er det en fruktbar vei; raseriet som slumrende, subversivt potensiale? Hvordan ser ei rasende skrift ut? Går forfatternes interesser i retning ei kollektiv kanalisering av raseriet (massenes) eller det private (individets)? Og hvis forfatterne ikke raser, hvis de er fremmed for Kong Lears harme i stormen – «Blow winds and crack your cheeks! Rage, blow, You cataracts and hurricanoes» – hva er det et uttrykk for?

Ordkalotten har god erfaring med å konfrontere våre gjestende forfattere med slike vidløftige spørsmål. Vi ønsker ikke å være en festival for boklanseringer, måten vi tar gjestene og vårt publikum på alvor på, er å legge opp til en festival som forplikter seg til festivaltematikken. I år ønsker vi å bygge et fundament tidlig i festivaluka med et miniseminar med utgangspunkt i Sloterdijks vredesbegrep. Sigurd Tenningen, forfatter og redaksjonsmedlem i Vagant, er vår innleder.

Barneprogram (Bang), poesislam og samarbeidsprogrammer med regionale og nasjonale aktører kommer i tillegg til hovedprogrammet. Følg med etterhvert som forfatternavnene og postene slippes, og sett av datoen 16 – 18 november!

Publisert 27.6.2017 av HKE

 


 

Minneord fra Ragnar Sandbæk og Karl Erik Harr om Frank A Jenssen

 

Forfatteren Frank A. Jenssen døde natt til 9. juni 2017, og blei bisatt fra ei fullsatt kirke i Kabelvåg fredag 16. juni. Flere har beskrevet denne mangfoldige nordlands-sjelen i minneordene sine, blant annet forfatterlagets Ragnar Sandbæk og Karl Erik Harr.

I sitt minneord om Frank A. Jenssen skriver Karl Erik Harr: «Ved hans bortgang kan det halve kongeriket prise seg lykkelig over å ha fått sin historiske bevissthet tilbake.»

– En som ville lære mye, en polyhistor, en som ville leve inne i selve livet og en som ville fortelle dette videre til oss andre. Denne betydelige mannen kom til Svolvær fra Tysfjord og gikk ikke av veien for noe: forfatteren, musikeren, journalisten, fotografen, bokseren, fjellklatreren, jegeren, friluftsmennesket, investoren, galleristen, kunstelskeren, forleggeren, foredragsholderen» Slik skriver Ragnar Sandbæk i sitt minneord om Frank A. Jenssen.

Frank A. Jenssen blei født i Kjøpsvik i Tysfjord i 1952. Han flytta til Lofoten for å gå på gymnaset, og der fortsatte han å bo. Han arbeidet som journalist i Lofotposten og NRK, han fotograferte og dokumenterte, samlet bilder og kunst. Frank gav ut om lag et dusin bøker og publikasjoner: Han debuterte som forfatter med boka «Saltbingen» i 1981. Denne fikk han Tarjei Vesaas debutantpris for. Senere mottok han Havmannprisen for boka «Snøen er aldri hvit» i 2011.

Les mer i Avisa Nordland

 


 

Markens grøde: 100-årsjubileum for Hamsuns nobelpris-roman, og suppedebatt på de nordnorske festspillene

 

Det er hundre år siden Knut Hamsuns bok «Markens grøde» kom ut. Dette jubileet markeres året igjennom over det ganske land. Vi nevner noen markeringer her:

Hamsunsentret på Hamarøya tilbyr «Hamsunkvarteret» – Markens grøde på 15 minutter hver dag kl. 14.00 på biblioteket i senteret.

Det blir markering av Knut Hamsuns fødselsdag ved barndomshjemmet Hamsund og Handelsgården Breidablikk på Hamarøy den 4. august.

Symposiet «Markens grøde – 100 år etter – er alting glemt?» blir arrangert under Forskningsdagene i Bodø, på Árran – julevsáme guovdásj/lulesamisk senter og Hamsunsenteret den 20.september til 2.oktober.

Hamsunsenterets husband byr på «Låvekonsert Markens grøde» den 1., 8., 15., 22. juli og 4. og 5. august kl. 12.00 på Kjøpmannsgården Breidablikk på Oppeid.

I Oslo feires jubileet med «VARSKU – Markens grøde 100 år», på SALT Art, fra 20. til 24.november.

Under de nordnorske festspillene er det blant annet litterært gjestebud på Røkenes gård.

Dessuten inviterer Hamsunsenteret og Festspillene til suppedebatten «Demokratiet trues når litteraturen blir usynlig» på Prandium, UiT Campus Harstad. I programmet heter det:

«Vi trenger litteraturen til å dekode språket. Samtidsforfattere skal ikke bare gjenspeile vår tid, men hjelpe oss å forstå vår tid. Hva skjer når litteraturen ikke lenger er viktig? Når twitter og SoMe, fake news og snapchat overtar de store diskusjene i samfunnet. Hvem eier samtidsfakta og hvem skriver historien?»

I panelet: Bård Michalsen, Anne Oterholm, Ingri Løkholm Ramberg, Inger Elisabeth Hansen, Veronica Melå og Anita Overelv.

Bilde: Forsiden av 23. utgave av Markens grøde, utgitt 2002. Illustratør: Karl Erik Harr. Foto: Gyldendal Norsk Forlag.

Om Markens grøde

Markens grøde (1917) er Hamsuns store jordbruksepos. Romanen forteller om hvordan gården Sellanraa utvikles fra en enkel jordgamme til et gårdsbruk. Isak er hovedperson i handlinga. Skildringen av den ordfattige mannens opplevelse av arbeid, kjærlighet og alderdom er gjort med innlevelse og patos. Ved Isaks side står Inger, som han får to sønner med. Det tredje barnet, en datter, har hareskår som Inger selv, og hun dreper det ved fødselen. Da Inger vender tilbake til Sellanraa etter fengselsoppholdet i byen, blir konflikten mellom by og land tydelig. Med sin samfunns- og sivilisasjonskritikk særlig rettet mot industrialisering, urbanisering og verdiforflatning, traff romanen en nerve i europeisk etterkrigstid.

Knut Hamsun fikk i 1920 nobelprisen for romanen Markens grøde. I presentasjonstalen var nobelkomiteens formann Harald Hjärne tydelig på at det var denne ene boken av forfatterskapet som var vurdert og funnet verdig til prisen. Ingen av Hamsuns andre romaner ble nevnt, og Markens grøde ble ikke sammenliknet med annen litteratur enn den greske Hesiods læredikt om jordbruket, Verk og dager (omkring 700 f.Kr.). Under prisutdelingen i Stockholm holdt Hamsun en kort, personlig takketale der han hyllet ungdommen og alt ungt i livet.

Markens grøde ble filmatisert i 1921. Stumfilmen er regissert av mangfoldige dansken Gunnar Sommerfeldt som i tillegg til regi står bak manus også finnes i rollen som Lensmann Geisler. Markens grøde er den første norske filmen med egenkomponert musikk (av fiolinisten og komponisten Leif Halvorsen) og er den første norske filmatiseringen av et litterært storverk. Ulikt en rekke filmatiseringer av litterære klassikere, så kom Markens Grøde kort tid etter boken og fikk på premieren besøk av Hamsun selv. Filmen legger seg tett opp til det originale materialet og fanger noe av stemningen vi finner i romanen. Filmen var tapt i en årrekke og ble nylig gjenfunnet.

Stumfilmen Markens grøde

Kilde: Hamsusentrets nettsted

Publisert 9.6.2017 av HKE

 


 

Årsmøteuttalelse: – Uheldig begrensning for småforlag

Uttalelse fra Nordnorsk forfatterlags årsmøte 2017

«Vi viser til retningslinjer for innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur, vedtatt av Norsk kulturråd 15.12.2016. Punkt 5. ‘Krav til søknaden: Norske forlag og utgivere som er registrert i Merverdiavgifts-registeret, kan søke om innkjøp.’

Årsmøtet i Nordnorsk forfatterlag synes det er uheldig at man legger en begrensning på hvilke forlag som kan melde på bøker til innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur. En rekke forfattere gir ut sine bøker på egne eller andres mikro-forlag. Disse utgjør ikke en stor trussel for de store forlagene, med sine få utgivelser. For de små forlagene er det likevel en stor motivasjon å vite at de kan sende inn til innkjøpsordningen. Vi mener at kvalitetslitteratur også kan produseres av mikroforlag. Det er viktig at disse bøkene blir laget, og noen av disse er blitt innkjøpt. Som det nå er, mister vi denne muligheten til mangfold.»

Uttalelsen er sendt Norsk kulturråd og Den norske forleggerforening, samt media

Publisert 8.6.2017 av HKE

 


 

Nytt styre i Nordnorsk forfatterlag

 

BILDET: Ane S. Grydeland, Sylvi I. Liljegren, Tor Martin L. Nordaas, Eva Huseby og Sylvi Jane Husebye.

Nordnorsk forfatterlags årsmøte 2017 ble holdt i Alta 30. april. På årsmøtet ble det valgt nytt styre for 2017-2018. Ny styreleder er Sylvi Inez Liljegren, som allerede har mange års fartstid både som styremedlem og som tidligere styreleder i laget. Liljegren avløser Lill-Karin Elvestad, som nå går ut av Nnf-styret sammen med Jan Tore Noreng.

Eva Huseby (Oslo) er gjenvalgt som nestleder, og fortsetter dermed i Nnf-styret sammen med Ane Solvik Grydeland (Tromsø). Nye styremedlemmer er Sylvi Jane Husebye (Hammerfest) og Tor Martin Leines Nordaas (Mosjøen).

Om medlemmene i det nye styret

Sylvi Inez Liljegren (f. 1954) er journalist og forfatter, og ansatt som fjernsynsprodusent i NRK. Liljegren har utgitt flere bøker med fokus på nordområdene og Svalbard, og hadde i 2007 prosjektansvar for Verdens miljøverndag. Sylvi Inez bor i Tromsø, og hun er medlem av Norsk Journalistlag, Norsk Faglitterær Forfatterforening, og Nordnorsk forfatterlag.

Eva Solveig Huseby (f. 1956) er utdannet pedagog i estetiske fag med hovedvekt på tegning/form og farge, og har arbeidet i flere år som tv-produksjonsleder ved Statens Spesiallærerhøgskole/ UiO Institutt for spesialpedagogikk. Hun er forfatter, foredragsholder og kåsør, forfatter og tidligere redaktør av bladet Til Skogs. Hun er bosatt i Nordmarka, på Grua i Oppland. Eva har gitt ut flere sakprosabøker.

Ane Solvik Grydeland er spesialbibliotekar ved kultur- og samfunnsbiblioteket ved Universitetsbiblioteket for UiT Norges Arktiske Universitet, og norgesmester i Poesislam (2014). Ane har gått på forfatterstudiet ved UiT, og hun skriver både prosa og dikt.

Tor Martin Leines Nordaas (f. 1978) Nordaas vokste opp i Mosjøen, og bor der nå. Han er forfatter og journalist, og har blant annet jobbet som journalist i Helgeland Arbeiderblad. Han har gitt ut to romaner og en novellesamling. Tor Martin er ny i styret til Nordnorsk forfatterlag.

Sylvi Jane Husebye (f. 1965) er barnebokforfatter og lokalpolitiker, og hun bor i Hammerfest. Hun har gitt ut flere bøker for barn, og boka «Loffeturer i Akkarfjord – og noen ekstremturer også!» på eget forlag – Finnmarksforlaget. Lokalt er hun aktiv både i kulturlivet og politisk, i Arbeiderpartiet. Sylvi Jane er ny styret til Nnf.

Publisert 29. mai 2017, av HKE

 


 

Nordnorsk Bokdag i Bodø lørdag tredje juni 2017

 

NORDNORSK BOKDAG I BODØ: Ikke mindre enn seksten nordnorske forfattere deltar på Nordnorsk bokdag i Bodø lørdag 3. juni 2017, i Litteratursalen på Stormen bibliotek.

 

Nordnorsk Bokdag er det største arrangementet til Norsk Forfattersentrum Nord-Norge, og en årlig scene for nordnorske litterære utgivelser. I 2017 arrangeres bokdagen i Bodø, i samarbeid med Stormen bibliotek og med litteraturfestivalen Det vilde ord.

PROGRAM
Stormen bibliotek, lørdag 3. juni – Nordnorsk bokdag 2017
Det er gratis inngang på alle programpostene.

Kl. 14.00-14.30 Litteraturstund for hele familien

Asbjørn Gildberg: Nissen i Bjørkåsen
June Sommer Strask: Gjøkungen Filius
Sylvi Jane Husebye: Skipsletterne

Kl. 19.00 – 21.00 Kveldsprogram

Ole Jakob Olsen: Mellom fjæra og fjellet (dikt)
Malvin Skulbru (presenteres av Ingvild Holvik): Glir forbi (roman)
Ingvild Holvik: Premien for alt (roman)
Lill-Karin Elvestad: Kirkene i Troms, bind 2 (sakprosa)
Easterine Kire: Son of the Thundercloud (roman)
Reidun Mellem: Kvenfolkets 500 år ved Ishavskysten (sakprosa)
Roald Larsen – Det stormer et spøkelse over Norge (sagn)

Pause

Elin Åsbakk Lind: Punktum midt i en vakker setning (roman)
Hallvard Birkeland: Mitt arbeid, mitt liv / Andre odebok (dikt)
Sylvi Jane Husebye: Loffeturer i og rundt Akkarfjord og noen ekstremturer også (sakprosa)
Caroline Kaspara Palonen – Øy, øy (dikt)
Henning Howlid Wærp: Arktisk litteratur – fra Fridtjof Nansen til Anne B. Ragde (sakprosa)
Monika Steinholm: Nærmere kommer vi ikke (ungdomsroman)

Mer informasjon om deltakerne finner du på nettstedet til Norsk Forfattersentrum
Facebook-invitasjon til Nordnorsk Bokdag

Nordnorsk bokdag er støttet av Fritt Ord og Norsk Forfattersentrums medlemsfond.

Publisert 29. mai 2017 av HKE

 


 

Nordnorsk forfatterlag inne i den nordnorske kulturavtalen 2018-2021

 

Gjennom den nordnorske kulturavtalen for perioden 2018-2021 er det nå klart at Nordnorsk forfatterlag (Nnf) fortsatt vil motta fylkeskommunalt tilskudd.
– Uten å få beholde tilskuddet fra de tre nordnorske fylkeskommunene ville Nnf ikke hatt mulighet til å drive noen form for aktivitet, verken rettet mot medlemmer eller et litteraturinteressert publikum i landsdelen.

BILDET: Kulturådene i Finnmark, Troms og Nordland presenterer Nordnorsk kulturavtale 2018-2021: Geir Ove Bakken (Ap) Finnmark, Ingelin Noresjø (KrF) Nordland og Willy Ørnebakk (Ap) Troms. Foto: Nordland fylkeskommune

På nettstedet til Nordland fylkeskommune heter det at:
«Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har siden 1991 samarbeidet om felles satsing på kultur gjennom Den nordnorske kulturavtalen. Institusjonene i avtalen er noe kulturlivet i hele landsdelen har «eid» sammen. Avtalen har gitt en forutsigbarhet som er nødvendig for å bygge opp fagmiljø, kompetanse og infrastruktur. Samarbeidet har også bidratt til å gi nasjonal uttelling i forhold til økonomi og faglighet. Formålet med det nordnorske kultursamarbeidet er at det skal bidra til et profesjonelt kulturliv som er mangfoldig, inkluderende og med høy kvalitet. Ønsket er at kulturlivet skal være en drivkraft for utvikling og vekst i landsdelen og ha et internasjonalt perspektiv.

– Vi er fornøyde med å ha kommet til enighet og sikret Den nordnorske kulturavtalen for en ny periode. Samarbeidet gjennom kulturavtalen er et viktig redskap for å sikre et godt kulturtilbud for alle innbyggerne i Nord-Norge, sier Ingelin Noresjø (KrF), fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse i Nordland. Willy Ørnebakk (Ap), fylkesråd for helse, kultur og næring i Troms presiserer at det har vært viktig å sikre et mangfold i avtalen.
– Derfor har avtalen i seg flere sjangre innen kunstfeltet, musikk, visuell kunst, samisk kultur, litteratur, dans, teater og film, sier han.

Nordland, Troms og Finnmark viderefører Den nordnorske kulturavtalen. Men vanskeligere økonomiske rammevilkår for fylkeskommunene får tydelige konsekvenser for kulturen i landsdelen. De tre fylkesrådene understreker at flere enn de som kom med i avtalen fyller målene og har et klart definert landsdelsoppdrag. De økonomiske rammene tillot derimot ikke flere inn i avtalen. Det enkelte fylke vil selv vurdere hvordan de ivaretar institusjoner som har gått ut av avtalen.
– Det har vært krevende forhandlinger, men vi har kommet til en enighet og er, tross trangere økonomiske rammer, stolte over mangfoldet i kulturlivet som representeres gjennom Den nordnorske kulturavtalen, oppsummerer Geir Ove Bakken (Ap), Finnmarks representant i Landsdelsrådet for kultur i Nord-Norge.»

Følgende institusjoner er med i avtalen for 2018 – 2021
Landsdelmusikerordningen i Nord-Norge, Nordnorsk Jazzsenter. Rytmisk kompetansenettverk i Nord (RYK), Nordnorsk Opera- og symfoniorkester AS (NOSO), Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS), Nordnorsk Filmsenter AS (NNFS), Festspillene i Nord-Norge (FINN), Hålogaland Amatørteaterselskap (HATS), Pikene på broen, Dansearena nord, Det samiske Nasjonalteateret Beai vváš/ Beaivváš Sámi Našunálateáhter, Filmfond Nord AS, Nordnorsk litteraturstrategi

Følgende kunstnerorganisasjoner mottar tilskudd gjennom Den nordnorske kulturavtalen
Nordnorsk forfatterlag, Norske Kunsthåndtverkere Nord-Norge, Nord-Norske Bildende Kunstnere, Forum for Nordnorske Dansekunstnere

Les avtalen: Den nordnorske kulturavtalen 2018 – 21

Publisert 26.5.2017 av HKE

 


 

Skriv for svingende! 2017: FINLAND 100

 

SKRIVEKONKURRANSE: -Erna ville ikke gi Halti-toppen som gave til Finland, men du kan bidra med noe like verdifullt: En litterær gave til vårt naboland som fyller 100 år i 2017! Det er Tromsø bibliotek som melder dette, sammen med Norskfinsk forening i Tromsø inviterer de til sommerens skrivekonkurranse for voksne.

 

I utlysningsteksten står det følgende:Fortell om dine møter med finlendere og Finland, om dine inntrykk, observasjoner og tanker. Du har sett finske turister i Nord-Norge, og vi nordmenn har vært på Kilpis og feriert i Oulu, Kalajoki, Jyväskylä, Helsinki og Åbo – eller kanskje var det Turku? Og i de store skogene der ingen vil snakke svensk. Og hvem husker ikke finskevitser og finsk fjernsynsteater, eller har vokst opp med fortellinger om dem?

Del dine minner – eller skap ditt eget univers. Innenfor tema er det fritt fram for alle sjangre og vinklinger; fortelling, novelle, poesi, kortprosa eller essays.

Kompetente lesere fra Tromsø bibliotek og fra Norskfinsk forening i Tromsø ser fram til ditt bidrag, som ikke må overstige 5 A4-sider, 12 pkt. skrift og 1,5 i linjeavstand. Bidragene vurderes anonymt, skriv navn og adresse i eget vedlegg.

Bidrag sendes skrivekonkurranse@tromso.kommune.no innen 1. september 2017.
Vinnerne kåres under Ordkalotten litteraturfestival i november 2017.

Premier:
1. To festivalpass til Ordkalotten litteraturfestival 13-18.november
2. Årsabonnement på den kvenske avisa Ruijan Kaiku
3. To teaterbilletter til en forestilling på Hålogaland teater
4. Gavekort kr. 500,- på K-Market, Kilpis.

Facebookinvitasjon til skrivekonkurransen 


Publisert 16.5.2017 av HKE

 


 

Litterær Salong for finnmarkslitteraturen

 

Marion Palmer, Marit Bjerkeng, Karen Anne Buljo, Sylvi Jane Husebye, June Sommer Strask, Tor Martin Nordaas og Lill-Karin Elvestad deltar på Litterær Salong i Alta. Foto: Odd Hugo Palmer, Marie Louise Somby, Eva Huseby og private foto

 

I sitt 45. år på den nordnorske kulturarenaen har Nordnorsk forfatterlag lagt årsmøtet til Alta, og inviterer til Litterær Salong på Studenthuset City Scene lørdag ettermiddag 29. april.

 

Seks av lagets forfattere er invitert til å lese opp på Litterær Salong, et åpent litterært arrangement på City Scene, lørdag 29.4. mellom kl. 17.30 og 19.00. De fleste av disse forfatterne bor i Finnmark: Sylvi Jane Husebye (Hammerfest), Marion Palmer (Kvalsund), Marit Bjerkeng (Alta), June Sommer Strask (Kvalsund), Karen Anne Buljo (Alta), og Tor Martin Nordaas (Mosjøen). Kveldens vert er Lill-Karin Elvestad (Malangen), avtroppende leder i Nordnorsk forfatterlag.

– Litterær Salong er et opplesningsprogram, med en pause halvveis slik at publikum kan kjøpe seg noe å drikke. City Scene stiller med lydanlegg slik at dette blir en god opplevelse både for oppleser og lytter. Det blir et spennende program, med forfattere som representerer ganske ulike tema, sjangre og skrivemåter!

Fremmer nordnorsk litteratur

– Forfatterlaget ble stiftet i 1972, og feirer sine første 45-år dette året. Medlemmer av laget samles i Alta denne helga, for å gjennomføre årsmøte 2017. Nordnorsk forfatterlag er en organisasjon for forfattere som bor i eller kommer fra den nordlige landsdelen, eller som skriver nordnorsk litteratur. Målsettinga til Nnf er å arbeide for å fremme interessen for samtidslitteratur fra Nord-Norge og jobbe litteraturpolitisk for å bedre vilkårene for forfatterne i landsdelen.

På bildet ser vi Marion Palmer, Marit Bjerkeng, Karen Anne Buljo, Sylvi Jane Husebye, June Sommer Strask og Tor Martin Nordaas som deltar på Litterær Salong i Alta. Foto: Odd Hugo Palmer, Marie Louise Somby og private foto.

Facebook-invitasjon til arrangementet

 

Forfatterne på programmet

Sylvi Jane Husebye

Marianne Sylvi Jane Husebye (født i 1965) er en norsk barnebokforfatter og lokalpolitiker som bor i Hammerfest. Hun har skrevet flere bøker for barn, utgitt på eget forlag – Finnmarksforlaget. Lokalt er hun aktiv både i kulturlivet og politisk, i Arbeiderpartiet. I 2017 blir hun medlem av styret i Nordnorsk forfatterlag.

Bokutgivelser på eget forlag
«Loffeturer i Akkarfjord – og noen ekstremturer også!» (Finnmarksforlaget, 2016)
«Perlene» (Barnebok, Finnmarksforlaget, 2015)
«Jenny Jern ruller verden rundt seg selv» (Barnebok, Finnmarksforlaget, 2013)
«Skipsletterne – sjørøvere på Ishavskysten» (Barnebok, Finnmarksforlaget, 2013)
«Neiden på 5, 10 eller 60 minutter» (Barnebok, Finnmarksforlaget, 2012)

Tor Martin Leines Nordaas

Tor Martin Leines Nordaas (født i 1978) i Mosjøen i Nordland, er en norsk forfatter og journalist. Nordaas vokste opp i Mosjøen, og bor der nå. Han har jobbet som journalist i Helgeland Arbeiderblad. Tor Martin kommer nå inn i styret i Nordnorsk forfatterlag.

Bokutgivelser
«Fire dager hos farmor» (Roman, Fair forlag, 2015)
«Hjerneteppe» (Roman, Fair forlag, 2013)
«Opp med fuglene» (Noveller, Licentia, 2009)

Marion Annie Palmer

Forfatteren Marion Annie Palmer (født i 1953) er en norsk og samisk forfatter bosatt i Kvalsund i Finnmark. Hun har siden 1970-tallet vært politisk engasjert. Da hun debutert med diktsamlingen «Alle pikene løper til vinduet» handlet den om livet slik det fortonet seg fra samlebåndet på fiskeforedlingsfabrikken.

Bokutgivelser
«Bare kirka sto igjen», fortellinger om krigen i Finnmark (2010)
«Guttaperka» (Kortprosa, Orkana forlag, 2002)
«Utsatte strøk» (Lyrikk, Orkana forlag, 1999)
«Alle pikene løper til vinduet «(Lyrikk, 1995)

June Sommer Strask

June Sommer Strask (født i 1958) er en norskspråklig samisk forfatter og kulturarbeider. Hun er født i Finnmark og vokste opp i Harstad. I dag er hun bosatt i Kvalsund. June er blant annet opptatt av historiske emner, nordnorsk kulturhistorie, natur og miljø, og kulturelt mangfold.

Bokutgivelser
«Stallo», lydbok (2012)
«Haldde – inn i huldrenes rike», lydbok (2011)
«Ravnejuvets hemmelighet – Leonora» (2009) Musikkeventyr av «Elva og vakkerfuglen» (Plate/CD, Davvi Girji, 2006)
«Fandens friller» (Roman, Nordnorsk forlag, 2006)
«Elva og vakkerfuglen»/»Johka ja hearvaloddi», tospråklig barnebok (Davvi Girji, 2005)
«Byttingene»/»Lonuhasgánddaguovttos», tospråklig barnebok (Davvi Girji, 2004)

Marit Bjerkeng

Marit Bjerkeng (født i 1949) bor i Alta. Hun har oversatt bøker og tekster fra russiske forfattere som Ljudmila Ulitskaja , Isaak Babel og Mikhail Sjisjkin. Marit arbeider med formidling av russisk litteratur og kultur, og er særlig interessert i ny russisk litteratur. Hun har også oversatt essayistikk, litteraturforskning, historie og kulturhistorie, og har vært dosent i russisk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, i Alta.

Oversettelser (et utvalg)
Ludmila Ulitskaja: «Sonjetska» (roman)
Michail Sjisjkin «Brevboken» (roman)
Nikolai Gogol «Peterburgsnoveller» (noveller)
Eduard Kotsjergin «Med Stalin som gudfar. Opptegnelser på knærne» (sakprosa)

Karen Anne Buljo

Karen Anne Buljo (født i 1964) er en norsk og samisk forfatter, opprinnelig fra Máze (Masi) og i dag bosatt i Alta. Hun skriver på nordsamisk og norsk, og forfatterskapet omfatter mest bøker rettet mot barn og ungdom. Karen Anne har de siste årene vært leder for den samiske forfatterforeninga Sámi Girječálliid Searvi, SGS. Hun har nær tilknytning til sjøsamisk kultur, og er opptatt av sjøsamisk joik og joikepoesi.

Bokutgivelser
«På vei til de åtte årstider land – solas og vindens folk» / «Beaivváža ja biekka olbmot» (med Hege Jensen, språkkurs i nordsamisk, med CD 2014)
«Nieidagorzi- Pikefossen» (Barnebok, Idut, 2011)
«Áfruvvá – Havfruen» (Barnebok, Idut, 2011)
«Kristoffer ja Lálla» (Ungdomsbok, Idut, 2010)
«Stephen Borrough» (Barnebok, Davvi Girji, 2008)
«Pelle Njoammil» (Dramatikk, Davvi Girji, 2007)
«Ábifruvvá» (Joik, Idut, 2006)
«Dille – din tur «(samisk versjon) (Vox, 2001)

VERT: Sylvi Inez Liljegren

Sylvi Inez Liljegren (f. 1954) er journalist og forfatter. Hun har vært ansatt i NRK fra 1979 som journalist og TV-produsent, har jobbet ved Universitetet i Tromsø som informasjonsdirektør og som prosjektkoordinator for Verdens miljøverndag 2007. Sylvi var leder av Nordnorsk forfatterlag fra 2002 til 2006, og har også vært leder av Troms journalistlag.

Utgivelser

  • Isen smelter, antologi 2015
  • Amiras palestinske kokebok, 2014
  • Helt øverst bak havet, antologiredaktør, 2007
  • Arktis utfordrer, folk og fakta om miljøet i nord, 2006
  • Woman in a Northern Landscape, 1999
  • Kvinne i et nordlig landskap, 1999
  • En vegetarisk kokebok, 1978

Nnf takker Alta bibliotek og Studenthuset City Scene for hjelp og støtte i planleggingen av arrangementet.
Alta bibliotek på Facebook 
City Scene på Facebook 
Nordnorsk forfatterlag på Facebook

Publisert 18.4.2017 av HKE. Oppdatert 27.4.2017

 


 

Fire nominerte forfattere til Havmannprisen

 

Fire nordnorske bøker utgitt i 2016 er nominert til årets Havmannpris. En ungdomsroman, en novellesamling og to romaner er blant finalistene. Bøkene er skrevet av forfatterne Monika Steinholm, Odd Klippenvåg, Per Knutsen og Ida Løkås. Vinneren offentliggjøres i slutten av april, og prisen deles ut på Rana bibliotek 6. mai 2017, under Havmanndagene.

Monica Steinholm, medlem av Nnf, er en av de nominerte. «Nærmere kommer vi ikke er» en ungdomsroman med handling lagt til noen sommeruker på Finnsnes. Jens besøker onklene sine, som har som mål å arrangere det første Finnsnes Pride. Jens møter Edor. Edor er sammen med Beate. Jens kan ikke svømme, mens adrenalinjunkien Edor tør alt. Eller, er det virkelig slik? Steinholm lar begge guttene få fortelle sin historie, i annet hvert kapittel. Når kjærligheten dukker opp fra uventet hold er det mange hindringer i veien. Steinholm makter å holde på spenningen igjennom hele romanen. Monika Steinholm (f. 1983) har tatt et toårig forfatterstudium ved universitet i Tromsø. Hun er bosatt i Tromsø og jobber i Ark bokhandel. Hennes første ungdomsroman het «Fuck verden».
Foto: Schibsted

 


Odd Klippenvåg er den andre nominerte. «En enda større ensomhet» er en novellesamling bestående av åtte noveller, alle omhandler relasjoner mellom mennesker. Det er de nære relasjonene som beskrives, lavmælt, varmt og forsiktig. Novellene kan leses en og en, men henger sammen tematisk. Tittelen på samlinga henspiller til det store spørsmålet: Er det blant sine nærmeste man blir mest ensom? Med hjelp av enkelt språk og enkle handlinger får Klippenvåg frem at mennesket innerst inne er ensomme vesener, uten at det blir sørgelig av den grunn. Odd Klippenvåg (f. 1951) har gitt ut 22 romaner og novellesamlinger. Noen tematiserer homofilt samliv, andre portretterer kunstnerliv.
Foto: Lillian Hjellum/ Fotografene Lillian og Lena/ Cappelen Damm

 

Per Knutsen er den tredje nominerte. «Broren til Hugo» forteller om en familie på fire i det fattige Nord-Norge i etterkrigstida. Skoleflinke Erkki vokser opp i et hjem preget av alkohol og vold, men også av kjærlighet og håp. Erkki vokser til og kjenner på forbudte følelser. Tante Bas kjæreste, matrosen, er mer tiltrekkende en nabojenta Astri. Knutsen har lagt hendelsene til nær nordnorsk historie, det er ikke et fantasilandskap. Knutsen beskriver det vanskelige og såre på en fin måte. Selv om det er vanskelige oppvekstkår så er det ikke fritt for håp, humor, kjærlighet og varme. Knutsen (f. 1951) er oppvokst på Hamarøy i Nordland, og bor nå i Bergen. Han har gitt ut 30 bøker.
Foto: Paul S. Amundsen/Cappelen Damm

 


Ida Løkås er den fjerde nominerte. «Til bølgene» handler om Zahl som har satt livet på pause etter en ulykke i ungdommen. Han bor på ei øy og er motstander av at ferga skal erstattes med undersjøisk tunnel. Huset han bor i skal selges og han må flytte tilbake til sin far, legen han har brukt i alle år blir pensjonist så han får en ny lege, ungdomsvennen Kathrine flytter tilbake til øya. Motvillig må Zahl forholde seg til endringene rundt han. Løkås beskriver livet slik det kan bli når uforutsette hendelser dukker opp. Ved hjelp av mye dialog, blir det en dynamisk fortelling i et nokså stillestående liv.Løkås (f. 1985) debuterte med den kritikerroste romanen «Det fine som flyter forbi» i 2012. I 2014 kom ungdomsromanen «Pappa er et postkort» som ble nominert til Østfoldungdommens kritikerpris.
Foto: Elin Eike Worren / Wigmostad & Bjørke

    

Havmannprisen er en litterær pris som utdeles årlig for beste nordnorske bok utgitt foregående år. Prisen utdeles under Havmanndagene i Mo i Rana, av Rana bibliotek og Nordland fylkesbibliotek i samarbeid med Helgeland sparebank, Ark Mo og Norsk Forfattersentrum. I 1996 og 1997 ble Havmannprisen tildelt etter avstemning blant brukerne av folkebiblioteket i Mo i Rana. I 1998 ble den fast etablert som landsdelspris for beste nordnorske bok, tildelt etter vurdering av en fagjury.
Kilde: Nordland fylkesbibliotek

Publisert 9.4.2017 av HKE

 


 

April 2017 – Nyeste medlemmer i Nordnorsk forfatterlag

 

NYE MEDLEMMER: Nnf har fått fire nye medlemmer. Det er Birte Svatun fra Årsgårdstrand, og Birger Amundsen, Bård Gudmund Tennevik-Hansen og Ingebjørg Liland i Tromsø.

 

Birte Svatun (f. 1958) er journalist og forfatter, bosatt i Åsgårdstrand i Vestfold. Birte er utdannet lærer og har tidligere jobbet i ti år som journalist i NRK Radio. Hun skriver for både barn og voksne, og debuterte med voksenboka «Det beste i livet er gratis. 12 samtaler om viktige og vanskelige veivalg» i 2002. Hun har gitt ut faktabøker for barn: «Tenkeboka. Hverdagsfilosofiske historier for barn» (2014), «Rett eller galt» (2009), «Hva er følelser?» (2007) og «Kroppen» (2005) , teaterstykket «Hilde og Erhart» (2006), «I manns minne» (2006), «Sove hele natten: en håndbok for foreldre om barn og søvn» (2006), og «Anne Stine og Helge Ingstad: historien om et nysgjerrig par» (2004).
Nettstedet til Birte Svatun

Birte Svatun Foto Ketil Born
BILDET: Birte Svatun. Foto: Ketil Born

Birger Amundsen (f. 1948) i Kjøllefjord. har 40 år bak seg på Svalbard, de ni siste årene som redaktør av Svalbardposten. Amundsen jobbet dessuten i i NRK i 20 år. I dag bor han i Tromsø. I 1980-årene produserte han en serie kortfilmer om Svalbard sammen med Knut Erik Jensen. Han har tidligere skrevet «Uten nåde – isbjørn og mennesker på Svalbard»(2014), «Svart-hvitt» (2001) og «Isbjørnlandet» (1993) og er også ansvarlig for utgivelsen av «Svalbardboka» (1983, 1985, 1989 og 1994). Birgers nyeste utgivelse er «Fallet – Robert Hermansen og spillet om Store Norske» i 2016.

BILDET: Birger Amundsen. Foto: NRK

Bård Gudmund Tennevik-Hansen (f. 1948) har vært reporter, produsent, regissør og redaksjonssjef i NRK. Hans litterære produksjon består blant annet av manus til fjernsynsdokumentarer, han har skrevet petiter og han har bidratt i Arvid Sveens bokverk om Tromsdalstinden. På merittlista står også boka «Fra djevelmaster til Hallo Fiskeflåten, Finnmark Kringkaster gjennom historien 1934-1994», utgitt av NRK Finnmark. Bård Gudmund bor i dag i Tromsø.

BILDET: Bård Gudmund Tennevik-Hansen

Ingebjørg Liland (f. 1964) har bodd mange år i Finnmark, før hun flyttet til Tromsø der hun har jobbet i Nordnorsk forfatterlag og i Ordkalotten litteraturfestival. I dag er hun arrangementsansvarlig ved Tromsø bibliotek. Hun har studert økonomi og litteraturvitenskap og har gått to år på forfatterstudiet i Tromsø (2010-2012). Ingebjørg skriver noveller, kortprosa, dikt og litteraturkritikk. Hun debuterte med en novelle i Cappelen Damms debutant-antologi «Signaler» i 2012. Hun har også skrevet teaterstykket «Atlanta Georgia», som er oppført i Dramatikkens Hus sin katalog for Ny dramatikk 2016/2017. Ingebjørg var norgesmester i Poesislam i 2015.


BILDET: Ingebjørg Liland. Foto:Tina Derakhshan

Publisert 7.4.2017 av HKE

 


 

Gjev pris til Ragnar Olsen

 

Ragnar Olsen, Boknakaran

 

PRISTILDELING: Musikkteaterprisene ble i april 2017 delt ut på Chat Noir i Oslo. Årets ærespris gikk til visemusiker Ragnar Olsen fra Tromsø.
Olsen (f. 1950) har vært dikter og visesanger siden 1968. Han har fått Prøysenprisen, og flere andre utmerkelser som visesanger og dramatiker/oversetter – ikke minst som husdikter for Hålogaland Teater i Tromsø. Han er med i visegruppa Boknakaran, og er også forfatter og medlem av Nordnorsk forfatterlag.
Norsk Musikkteater opplyser til NRK at Årets Ærespris deles ut til en person/organisasjon/gruppe som gjennom en årrekke har gjort en særlig innsats innen kunstformen musikkteater.
Vi gratulerer Ragnar Olsen med prisen!
Bildet: Ragnar Olsen. Foto: Boknakaran
Publisert april 2017, av HKE

 

Gratiskurs for forfattere som vil gi ut bok selv

 

 

NETTKURS FOR SELV-UTGIVERE: Marit Bødtker, forfatter og tidligere leder i Nordnorsk forfatterlag har sydd sammen et nett-kurs for selv-utgivere.

I første omgang tilbyr hun gratiskurset «Gi ut din egen bok raskt og billig». Marit forteller at gjennom gratiskurset lærer du det meste om hvordan du kan utvikle manuset ditt til å ende som egen bok.

– Du blir rett og slett din egen forlegger. Det er ikke så vanskelig som du kanskje tror, sier Marit, som forteller at dette kurset har fem leksjoner.

Hun føyer til:
– Hvis du melder deg på får du vite mer ganske snart!

Lenke til påmeldingsside
Publisert 28.3.2017 av HKE

 


 

Nytt og lettere Litteraturnett Nord-Norge

Litteraturnett Nord-Norge

 

DATABASE: Nettstedet Litteraturnett Nord-Norge kom i mars 2017 i en ny og lettere versjon, lansert av Nordland fylkesbibliotek. På litteraturnettet kan du søke opp informasjon om forfattere og litteratur fra Nord-Norge. I hovedsak er det skjønnlitterære forfattere i databasen.

Glade for tips
– Vi er veldig glade for tips om nordnorske skjønnlitterære forfattere. Vi vil også oppfordre til å redigere eller opprette Wikipedia-artikler om forfattere fra Nord-Norge. Husk å oppgi kilder, det er veldig viktig, sier Sissel Holtet fra fylkesbiblioteket i Nordland. Hun forteller at helt siden 1999 har Nordland fylkesbibliotek drevet et nettsted med samme navn og adresse som det nye Litteraturnett Nord-Norge. For å få mulighet til å fornye og oppdatere nettstedet, har fylkesbiblioteket vært med på prosjektet «Lettare litteraturnett» for å skape en mal for slike litteraturnettsteder. Prosjektet har vært ledet av Sogn og Fjordane fylkesbibliotek og det har vært støttet av Nasjonalbiblioteket.

Hentes fra Wikipedia
For å kvalifisere til en oppføring hos Litteraturnett må forfattere enten komme fra Nord-Norge eller bo i landsdelen. I noen tilfeller er det også tatt med bøker med handling lagt til nord. Litteraturnettet sanker inn informasjon fra Wikipedia på bokmål, og fra bokhylla.no hos Nasjonalbiblioteket, samt at det i enkelte tilfeller lages egne artikler om forfatterne.

Nordnorsk forfatterlag oppfordrer sine medlemmer til å få laget wikipedia-artikler om forfatterskapet sitt, dersom de ikke allerede har dette. Ha i mente at det ikke regnes som god etikette å skrive selvbiografiske artikler på Wikipedia. Oppfordre gjerne noen andre til å skrive om deg på dette dugnadsdrevne nettstedet som kalles «Den frie encyklopedi», og bidra gjerne selv gjennom å skrive artikler om andre forfattere fra landsdelen!

Se en presentasjon av Litteraturnett Nord-Norge på YouTube
Publisert 24.3.2017 av HKE

 


 

Stipend til forfattere

 

Styret i Nordnorsk forfatterlag 2016-2017 har hatt som førsteprioritet å få til en stipendordning for nordnorske forfattere. Ane S. Grydeland, Sylvi Liljegren, Jan Tore Noreng, Eva Husebye og Lill-Karin Elvestad.

 

FORFATTERSTIPEND: Styrking av nordnorsk litteratur

– I dag gleder jeg meg over at fylkestingene i Troms og Finnmark har sagt ja til å opprette et årlig, nordnorsk stipend for skjønnlitterære forfattere. sier styreleder Lill-Karin Elvestad i Nordnorsk forfatterlag.

Nordnorsk litteraturstrategi for 2017-2021 ble vedtatt av Troms fylkesting og Finnmark fylkesting i mars 2017. Målet med en strategi for litteratur i Nord-Norge er å styrke produksjon og formidling av nordnorsk litteratur.

– Dette er noe Nordnorsk forfatterlag har jobbet hardt for, sier forfatterlagets styreleder Lill-Karin Elvestad.

Forfatterstipend og stimuleringsmidler til Nordnorske forfattere

I den vedtatte litteraturstrategien ligger det at det skal etableres et årlig søkerbasert nordnorsk stipend for skjønnlitterære forfattere på kr 100 000. Kriteriene og forvaltningen av stipendet legges til fylkeskommunene, og det skal oppnevnes en jury/fagkomite.

Det settes i tillegg av kr 150 000 i stimuleringsmidler som skal gi nordnorske forfattere anledning til å promotere seg på nasjonale arenaer, og slik styrke sitt kandidatur for nasjonale stipend. Det utvikles egne kriterier for midlene. Tildelingen skjer i samarbeid mellom de tre fylkeskommunene og Nordnorsk forfatterlag.

Fylkesbibliotekene som sekretariat

Strategien gjennomføres i et samarbeid mellom de tre nordnorske fylkene. Finnmark fylkesbibliotek er sekretariat for gjennomføring av strategien de to første årene, deretter går ansvaret på omgang mellom fylkesbibliotekene. Fylkesbibliotekene vil prioritere og koordinere arbeidet med nordnorsk litteratur i formidlingsaktiviteter, rekrutteringstiltak, kompetansetiltak og søknader om eksterne midler til formidling.

Lenker til vedtaket og strategien her

BILDET: Styret i Nordnorsk forfatterlag 2016-2017 har hatt som førsteprioritet å få til en stipendordning for nordnorske forfattere: Ane S. Grydeland, Sylvi Liljegren, Jan Tore Noreng, Eva Husebye og Lill-Karin Elvestad. Foto: Ingebjørg Liland

Publisert 16.3 2016 av HKE

 


 

Forfattere fra nord på Tråante 2017

 

LITTERÆRT PROGRAM: Den drøye uka fra 4. til 12. februar 2017 var det stor feiring av 100-årsjubileet for den første samiske organiseringa. Jubileumsfesten foregikk i Trondheim (Tråante), der også det første samemøtet fant sted, den 6. februar i 1917.

Under festuka var programmet mangfoldig, fra utstillinger og teater, film og konserter, marked og seminarer til bokbusser og bokutstilling, bokbad og en programpost på Sverresborg som presenterte nye samiske stemmer i litteraturen.

En del av forfatterlagets medlemmer, som også er medlemmer i Sámi Girječálliid Searvi (SGS), deltok i litterære program under det storslåtte Tråante 2017-jubileet. Blant annet Beate Heide, Irene Larsen, Lene E. Westerås, Karen Anne Buljo, Siri Broch Johansen og June Sommer Strask.

Her presenterer vi tekst fra et av forfatterlagsmedlemmene som deltok i jubileumsfeiringa:

Dikt nr. 21 og 22 fra samlinga «Elefantenes sorgdepot» (2011) av Lene E. Westerås.

21

I barskogbeltet på taigaen sov vi i flere døgn. Historiene omringet

oss og vi sov gjennom kapitlene. Fjellkjeden fulgte barskogen og

fosset fortellinger. Vi trodde vi samlet disse og la dem ved hjertet

og kapitlene ble til nye historier, nye sagn. Vi sov på taigaen og vi

samlet.

22

Du fotograferte natten og i lukketiden fanget du himmelbildet.

Gjennom mørket så du skudd fra stjerner og lyssterke kometer.

Du fulgte kilometerne utover og strakk hånden mot varmen. I

natten fulgte himmelbildet deg hjem.

Bildene fra forfatterprogram på Tråante 2017 er tatt av Beate Heide.
Publisert 12.2.2017 av HKE

 


 

Vil du søke på forfatterstudiet i Tromsø?

 

FORFATTERSTUDIUM: Vil du videreutvikle skrivinga di? Forfatterstudium 2 ved Universitetet i Tromsø har søknadsfrist 1. mars 2017.

Studiet er delt i en kunnskapsdel og en ferdighetsdel. Kunnskapsdelen gir oversikt over viktige tendenser i nyere litteratur og litteraturforståelse. Ferdighetsdelen består av utvikling av eget skriveprosjekt i dialog med veileder og aktiv deltakelse i skriveverkstedet.
 Mens Forfatterstudium 1 ved UiT tar sikte på opplæring i alle sjangre og i stor grad gir skriveoppgaver, er målet med dette studiet at studentene gjennom studiet skal arbeide med sitt eget skriveprosjekt – det vil si ett og samme prosjekt, gjennom hele studiet.

Hva lærer du?

 

Kunnskaper

Studenten skal:
Ha inngående kjennskap til det litterære språkets virkemidler
Ha inngående kjennskap til norsk og nordisk litteraturutvikling i nyere tid
Ha innsikt i det litterære systemet i Norge.
Ha oversikt over og forståelse for sentrale tendenser i nyere litteratur

Ferdigheter

Studenten skal: Vise selvstendighet og gjennomføringsevne i forhold til eget litterært prosjekt.
Ha høyt refleksjonsnivå rundt egen skriving og om forholdet mellom fiksjon og virkelighet i litteraturen.

Generell kompetanse

Studenten skal: Ha utviklet litterær kvalitetssans, skrive- og vurderingsevne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse samt bestått opptaksprøve som består av 15 – 20 s. tekstprøve fra et manus som bør være på minst 40 s. og et motivasjonsbrev på maksimum 2 sider som skal inneholde følgende:
En kort kommentar til innsendt tekst
En kort beskrivelse av hva lesning betyr og har betydd for søkeren og egen skrivingen
En kort beskrivelse av eventuelle erfaringer fra litterære sammenhenger
En kort beskrivelse av forventninger til studiet

Realkompetanse kan være utgivelse av en skjønnlitterær bok, skriveerfaring generelt, publisering av tekster i tidsskrift, antologier, konsulentuttalelser fra forlag.

Anbefalte forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper er Forfatterstudium 1 eller andre tilsvarende norske eller nordiske skriveutdannelser.

Søknadsfrist 1. mars 2017
Elektronisk søknad via Lokalt opptak.

Oversikt over samlingen undervisningsåret 2017 – 2018

8-13. august (samles tirsdag kveld, avreise søndag morgen) NB: Samling på Hamarøy Hamsunsenteret.
5.-8. oktober (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600, går parallelt med Ordkalotten)
16.-19. november (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)
10.-14. januar (onsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)
1.-4. mars (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)
5.-8 april (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600, uka etter påske)
24.-27 mai (torsdag klokka 1100 til søndag 1500-1600)

Pensum

Selvvalgt pensum settes opp i samarbeid med fagansvarlig og kan bestå av romaner, noveller, dikt og drama, artikkelstoff om litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse tilsvarende 2500 sider

Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk (skandinavisk)

Undervisnings- og eksamensformer

Undervisninga vil bli gitt i form av forelesninger og seminarer, som skal støtte opp om tekstverkstedet der det gis skriveoppgaver og der nyskrevne tekster kommenteres i grupper og plenum. Tekstverkstedet er kjernen i studiet. Studentene vil jobbe med et større manusprosjekt gjennom begge semestrene. Studentene legger fram egne skriveprosjekter for medstudenter i smågrupper og får sine tekster gjennomgått og diskutert i plenum av medstudenter, lærere og av gjesteforfattere som inviteres til de enkelte samlingene. Det gis også teoriforelesninger, poetikkforelseninger og studentene tildeles en individuell veileder som følger skriveprosjektene deres gjennom året.

Obligatoriske arbeidskrav som må være bestått før at studenten kan gå opp til eksamen:
Deltakelse på minst 80 % av undervisningen.
Innlevering av 10 – 15 sider nyskrevet/bearbeidet tekst til hver samling.
2500 sider selvvalgt pensum godkjent av fagansvarlig – for eksempel romaner, noveller, dikt og drama, artikkelstoff om litteraturteori, sjangerteori og litterær analyse.

Eksamen består av innlevering av 40-60 sider bearbeidet tekst som inngår i det individuelle skriveprosjektet studenten har jobbet med hele året, samt en kort redegjørelse for hvordan et ferdig bokmanus er tenkt. Innleveringen vurderes med bestått/ikke bestått. Forfatterstudium 2 gir 60 studiepoeng.

Link til Forfatterstudiet i Tromsø
Publisert 11.2.2017 av HKE

 


 

Nordnorsk forfatterlag har antologier til salgs

 

ANTOLOGIER: Nordnorsk forfatterlag har tre antologier til salgs fra lagskontoret i Tromsø.

«Helt øverst bak havet» ble gitt ut av Nordnorsk Forfatterlag i samarbeid med Margmedia i 2007. Redaktører var Sylvi I. Liljegren, Lene E. Westerås, Kjersti Kollbotn, Morten Wintervold og John Gustavsen. PRIS Kr. 50,-

«Der veiene tar til» ble gitt ut av Nordnorsk Forfatterlag og Orkana i 1999. Dette var et samarbeid mellom landene i Barentsregionen, og antologien er på fem språk. Prosjektleder var Gerda Helena Lindskog, hovedredaktør Valery Lemesov. I redaksjonskomiteen satt blant annet forfatterlagets Ragnhild Nilstun og John Gustavsen som norske redaktørar. PRIS Kr. 50,-

«Noe som er inni noe»
40-årsjubileums-antologien fra 2012 er gitt ut både i papirutgave og som lydbok. Den inneholder 21 tekster. Jury for jubileumsantologien var Hilde Kat. Eriksen, Hilde Hagerup og Eva Jensen.
Redaktører var Kine Hellebust og Marit Lund Bødtker.
PRIS: Papirutgave kr. 100,- per stk. Lydbok kr. 100,- per stk.

Porto/ekspedisjon:
Kr. 30,- ved sending av 1 stk. antologi eller lydbok
Kr. 70,- ved sending av 2 eller flere.

Send bestilling til:
post@nordnorskforfatterlag.no
eller på mobil/SMS til kontorleder: 465 21 340

 


 

LANSERINGER OG KRITIKKER 2017

 

 

Frispark i bokform fra Edvin M. Eriksen

Edvin M. Eriksens frispark i Harstad Tidendes lørdags-utgaver er kjent for mange av avisas lesere. Nå er de kommet i bokform, i kåserisamlinga «Edvins frispark» (2016), som er Lundenes-forfatterens tredje bok. Edvin M. Eriksen er et av medlemmene i Nordnorsk forfatterlag.

Her er ei kort innledning fra kåseriet «Uønskede gjester»:

«Kom deg opp fra sofaen, roper kona på en særdeles ubehagelig måte. Det kommer folk, roper hun. Kommer det folk? Svarer jeg forskrekket. Får vi besøk? Har vi invitert noen? Spør jeg like irritert. Er det ikke mulig å få seg en aldri så liten hvil på sofaen uten at det skal komme rekende ubudne gjester? Er det pinsevenner? Er det Jehovas Vitner? Er det mange? Få dem bort! Altfor ofte kommer det uventede gjester når det slett ikke passer. Det ringer på døra – og der står det en flokk av selskapssyke naboer og totalt fremmede gjester. Hadde jeg invitert dem? Nei-absolutt ikke. Har de mat med seg? Nei! Det forventer de at vi skal stille opp med. Det er ran av kjøleskapet og fryseboksen. Så skal det selvfølgelig drikkes til maten – og etterpå. Ulveflokken har med seg ei halvflaske på deling. Resten forventer de at jeg skal stille opp med. Vi kan ikke ha det sånn! Men sånn er verden blitt.»

 

Andre kåserititler i boka:
«Meningen med livet»
«Det effektive samfunnet»
«Ekte- og uekte skap»
«Under skrivebordet»
«Hold torsken»
«Katolsk i hodet»
«Jesus i januar»
«Tyngdekaft»
«Kors på halsen»
«Sengevætere og andre politikere»

Publisert 11.3.2017 av HKE

 


 

E-bøker fra Dag Ove Johansen

 

Dag Ove Johansen. Foto: Sverre Breivik

I begynnelsen av mai 2017 kom Dag Ove Johansens roman «Stormnatt» fra 1988 ut på Amazon.com, som e-bok i norsk og engelsk versjon. Også hans nyeste bok, «Landet bakom», om tre generasjoner av familien Tornensis i Alaska og Canada, er å finne som e-bok på Amazon.com. I tillegg finner du også alle 12 bøkene i serien «Sjamanens rike» også ute som e-bøker hos Amazon.

Om «Stormnatt»
En stormnatt i august 1945 fant Salten-fiskeren Simon Aslaksen en bevisstløs mann i naustet – og etter det ble livet aldri det samme for ham og hans kone Karen. «Stormnatt» er en fabel som forteller at menneskene tross alle fremskritt er fulle av fordommer og har vanskelig for å godta den som er annerledes og ikke passer inn i et gitt mønster.

Om «Landet bakom»

Dag Ove Johansen ga i 2002-03 ut romanserien Sjamanen rike (12 bind) om samisk utvandring til Alaska i 1894 og 1898. Landet bakom er en dokumentarbok om tre generasjoner av den samiske familien Tornensis som tjenestegjorde som reingjetere for amerikanske og kanadiske myndigheter i 1894, 1898 og 1931. Oppdraget var å lære inupiatene i Alaska og inuitene i Canada tamreindriftens hemmeligheter.

Om «Sjamanens rike»

Om Sjamanens rike ble det skrevet i Dagsavisen: «Handlingen er hentet fra Alaska og Finnmark med samisk historie som utgangspunkt. …bøkene er ført i pennen av en mann og er nødvendigvis litt mer maskuline med mer action, blod og annet som gir serielivet mening. Absolutt original i havet av gråtende sigøynerpiker og tapre alenemødre.»»

Dag Ove Johansen vant Egmonts manus-konkurranse i 1999. Serien ble utgitt av N.W.Damm & Søn as 2002-2003, og nordsamisk utgave kom ut på forlaget Idut fra 2004.

Forfatteren Dag Ove Johansen (f. 1950) bor på Rognan i Nordland. Johansen er utdannet lærer, og har undervist i barneskole, spesialskole, ungdomsskole og videregående skole. I årene 1969-1974 utga han science fiction-fanzinet Fabula. Hans eget nettmagasin Fabula er oppkalt etter dette fanzinet. Han har gitt ut en lang rekke bøker.

 

Bokutgivelser

«Landet bakom» (Dokumentar og historie, Bondes forlag, 2014)
«Johansens åpenbaring» (Essays, Bondes forlag, 2004)
«Sjamanens rike» (Roman, 12 bind, Damm 2002-2003)
«Johansens åpenbaring» (Essays, Fabula, 2000)
«Vargtid» (Sakprosa, Fabula, 1999)
«Tidskapselen» (Ungdomsbok, Orkana forlag, 1998)
«Nordlysvinger» (Roman, Bladkompaniet, 1993)
«Havørnas skygge» (Roman, Bladkompaniet, 1992)
«Den hvite søvnen» (Roman, Bladkompaniet, 1991)
«Rambos lov» (Roman, Davvi Girji, 1990)
«Stormnatt» (Roman, Bladkompaniet, 1988)
«Ond sirkel» (Roman, Bok og magasin, 1984)
«Syklon» (Noveller, Regnbuetrykk, 1979)
«T for tramatura» (Noveller, Fredhøi, 1974)
«Planetmalerne» (Noveller, Forlaget for flere, 1974)

Fotograf: Sverre Breivik
Publisert 9.5.2017 av HKE

 


 

Premien for alt – ny roman fra Ingvild Holvik

 

Ingvild Holvik. Foto: Oda Berby

Forfattar Ingvild Holvik (Nnf) lanserte romanen «Premien for alt» på Hildr Gastro Bar i Tromsø den attende mai 2017. Med seg på lanseringa hadde ho Frank Lande, som leste frå si komande bildebok «Åttemeterskogen». Sjølv leste forfattaren frå den heilt nye boka si: «Premien for alt».

Holvik (f. 1976) debuterte i 2010 med romanen «Lykkefeltet». «Premien for alt» er den andre romanen hennar. Holvik har også omsett Attila Bartis´ «Stillheten» fra ungarsk, og for dette blei ho nominert til Brageprisen.

Facebook-invitasjon til lanseringa

Her kan du bla i romanen «Premien for alt»

 

Om «Premien for alt»

Mali Fredrikke Sjursen er 79 år gammal. Til no har ho budd heime, men då helsa skrantar, kjem ho på avlastning på sjukeheimen. Der byrjar ho å gruble over tilfeldigheitene som styrer eit liv, det som blir noko av, det som ikkje blir noko av, og alt som blir halde skjult. Kan Mali bli forsona med sonen Thomas, det einaste barnet ho fekk?Kva med den døde søstera Jenny, som er den einaste grunnen til at ho sjølv blei fødd? Holvik skriv om korleis livet kan arte seg mot slutten, når ein tenkjer skarpt og klart, men likevel er heilt avhengig av andre for å halde det gåande. Det handlar om alt ein brenn inne med og alt ein skyv frå seg, heilt til det siste.

Om «Lykkefeltet»

Psykologistudenten Stine må flytte heim midt i eksamenstida for å ta seg av storesøstera. Faren, som er psykolog, er redd for at ho skal gjere seg noko mens han er på jobb. Men vondt blir verre i forsøket på å konstruere eit slags familieliv, og alle farens forsøk på å glatte over dei stadige utbrota endar i fiasko. Og snart utviklar Stine ei sterk interesse for kjærasten til si einaste venninne, som dessutan viser seg å vere ein tidlegare pasient av far til Stine. «Lykkefeltet» er ein debutroman om psykologi og det sårbare studentlivet.

Fotograf: Oda Berby
Publisert 9.5.2017 av HKE

 


 

Russisk krigsdagbok oversatt til norsk av Marit Bjerkeng

 

«Krigsdagbok fra Murmansk 1941-1945» av Maksim Starostin lanseres 29. mai 2017 på Tromsø bibliotek. Boka er en øyenvitneskildring fra andre verdenskrig i Murmansk. Den russiske utgaven av boka kom ut i Russland i 2014.

Norsk oversettelse er gjort av Marit Bjerkeng, medlem av Nordnorsk forfatterlag, sammen med Steinar Gil.

Under lanserings-arrangementet tar skuespiller Ketil Høegh og hovedredaktør for boka, professor i historie Jens Petter Nielsen publikum med til Murmansk og kampene på Litsafronten under andre verdenskrig.

Facebookinvitasjon til arrangementet

 

Mer om boka fra forlagets pressemelding

Maksim Starostins Krigsdagbok fra Murmansk fra andre verdenskrig er historien, i form av daglige nedtegnelser, om hvordan Murmansk by klarte å stå imot presset fra den tyske hæren og det tyske flyvåpenet. Fra dag til dag dokumenterer Starostin hvordan lokalbefolkningen innrettet sitt liv, mens byen ble bombet sønder og sammen.

Starostin var førstesekretær i Kommunistpartiets komite for Murmansk fylke, medlem av den sovjetiske 14. armés og Nordflåtens militærråd samt formann i Murmansk bys forsvarskomite. Han hadde fra sin lederposisjon oversikt over krigens gang og stod uopphørlig i forbindelse med Stalin, Mikojan og andre av lederne i Kreml.

Starostins dagbok er en unik kilde til krigen i nordområdene, og gir et sjeldent innblikk i mentaliteten til en representant for en ny sovjetisk lederskapsgenerasjon, som var ubetinget lojal overfor Stalin, men samtidig uredd og selvstendig i sine avgjørelser. Her er dramatiske dag til dag-rapporter i bomberegn fra en by som tilslutt lå i ruiner.

Publisert 16.5.2017 av HKE

 


 

Elvesang, en ungdomsroman av Ellen Hofsø

 

Ungdomsromanen «Elvesang» av Ellen Hofsø lanseres tirsdag 30. mai 2017 kl. 14.00 på Biblioteket i Tromsø.

 

Ellen Hofsø debuterte i 1984 med en roman for voksne. Hun har skrevet fem barne- og ungdomsbøker som alle er kjøpt inn av norsk kulturråd. «Elvesang» er hennes niende roman. Hun ble født i Bodø i 1948, og har røtter i Tranøy på Senja. I dag bor hun i Buskerud. Forfatteren er medlem av Nordnorsk forfatterlag, og har også vært representert i antologien Cirkum Polaris som forfatterlaget gav ut i 1997.

Facebook-invitasjon til lanseringa

Boka er gitt utpåČálliidLágádus – ForfatternesForlag

 

Om handlinga i «Elvesang»
Året er 1868. I Tornedalen i Sverige har det vært hungersnød flere år på rad. I fortvilelse sender foreldre barna sine med samene til Ruija (kysten av Nord-Norge) for at de skal overleve. Kvenjenta Kaarina er femten år og har lovt mora å passe på Daniel, lillebroren. Men raiden deler seg og Daniel for svinner nordover. Kaarina havner hos Kirsten og Anders i Lavangen. Hun strever for å bli likt og godtatt, men ingen ting er godt nok og den kalde latteren til Kirsten klorer henne opp innvendig. Redd og krenket klarer hun å komme seg vekk. Men hvor skal hun dra? Hun må finne Daniel. Og Áslat, samegutten som ga henne reinkalven.

Utdrag fra boka
«Når isjøkelen under Stuorračohkka løsner og ruller ned ura og vannet spruter over fjellskrentene,da vil du høre et drønn. Det er sommertegnet i Ruŋguvuopmi. Da må du kaste blikket oppover, og du vil se at det du trodde var grå mose, blir levende. Da er det reinhjorden du ser», hvisker han ned i halsgropa hennes. «Glem ikke drønnet, Kaarina, når du hører det, er jeg hos deg.» Armene som holdt så hardt rundt henne, løsner, han går et skritt tilbake. Blir stående helt stille å bare se på henne. Så løfter han handa og stryker håret vekk fra panna hennes, snur seg og forsvinner inn i mørket.

Bokutgivelser
«Elvesang» (Ungdomsroman, ForfatternesForlag, 2017)
«Til Sara» (Ungdomsbok, Davvi Girji, 2007)
«Stikk deg fri!» (Barnebok, Omnipax, 2002)
«Paradis og reddfis» (Barnebok, Omnipax, 1999)
«Glemselens elv» (Roman, Aschehoug, 1995)
«Det er noe jeg må si deg» (Ungdomsbok, Solum, 1991)
«Ikke si det til noen» (Ungdomsbok, Pax, 1989)
«Asalias fall» (Roman, Pax, 1986)
«Ingen utgang» (Roman, Pax, 1984)

Publisert 26.5.2017 av HKE

 


 

«Arktisk Litteratur». Bok om nordisk polarlitteratur i vid betydning

 

Forfatter og professor Henning Howlid Wærp (Nnf) lanserer ny bok 7. juni 2017.

Forfatteren bidrar samtidig med foredraget «Ishavsromaner, ballongferder, ekspedisjoner og den store hvite bjørnen!» Med seg på lanseringa har han professor emeritus Nils Magne Knutsen, som vil kåsere over temaet:» Hva er nordnorsk humor?».

Om boka «Arktisk Litteratur»
«Arktisk Litteratur» er en bok om nordisk polarlitteratur i vid betydning, sjangermessig og geografisk. Her presenteres de store polarekspedisjonene – lest og analysert – her møter leseren romaner og lyrikk fra nordområdene, reisebeskrivelser, fangstberetninger, overvintringsskildringer og barnebøker. Forfatteren løfter frem både sakprosa og skjønnlitteratur, i spennet fra gamle, glemte forfattere til moderne bestselgende samtidslitteratur.

Hvis man kun ser for seg Arktis som øde havområder, is, tundra og dyreliv, glemmer man at det bor fire millioner mennesker nord for polarsirkelen. For noen er Arktis et fremmed sted, for andre et hjem.

Henning Howlid Wærp er professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet, og medlem av Nordnorsk forfatterlag.

Publisert 31.5.2017 av HKE

 


 

En samtale om livets mørke sider i suksessens tidsalder

Livets mørke sider i suksessens tidsalder er tema når Sylvi Inez Liljegren deltar på Ersfjorddagen Rett Vest 2017. Sammen med Liljegren (Nnf) tar Kari Maritza Kollbotn og Eivind Merok del i samtalen, som ledes av forfatter Irene Larsen (Nnf).

«Livets mørke sider i suksessens tidsalder» er tittelen på samtaleprogrammet på Ersfjorddagen i år. Ifølge World Happines Report er Norge kåret til verdens lykkeligste land, men også i verdens lykkeligste land sliter mange mennesker med livene sine. Vi vil sette fokus på hvordan tunge og vanskelige sider av livet kan oppleves nettopp i en tid der suksess og vellykkethet synes å være mål for mange.

Lørdag 10. juni 2017 arrangeres Ersfjorddagen Rett Vest, med et allsidig program på dagtid, og konsert og bryggefest på kvelden. I år er det sjuende gang folket i Ersfjordbotn lager denne minifestivalen.

I panelet: Kari Maritza Kollbotn (f. 1992) er oppvokst i Tromsø, lederutdanning fra Krigsskolen, jobber i Forsvaret. Eivind Merok er født i Bergen, bodd bl.a. i Ersfjordbotn og er nå fylkeslege i Finnmark, opptatt av mentalitet og identitet, vært med og lage fire filmer og medforfatter av boka Mellom nostalgi og avantgarde – distriktsmedisin i moderne tid. Sylvi Inez Liljegren er mangeårig NRK-journalist, styreleder i Nordnorsk Forfatterlag, og forfatter av bøkene Arktis utfordrer og Kvinne i et nordlig landskap.Samtaleleder er Irene Larsen, forfatter og lærer.

Sted: Bryggeloftet i Ersfjordbotn, 10. juni 2017 kl. 14.00

 

Publisert 31. mai 2017 av HKE

 


 

Bok av Jan Tore Noreng er en av ti utvalgte til Bokslukerprisen

 

Hver høst deltar 25 000 sjetteklassinger på Bokslukerprisen, en leselystpris i regi av Foreningen !les. Høsten 2017 er boka «Ukjent fare» av Jan Tore Noreng (Nnf) en av de ti utvalgte!

Barna får utdelt hver sin antologi med utdrag fra ti bøker for aldersgruppen, og klassene leser og vurderer disse utdragene i løpet av ti høstuker. Hensikten er at barna skal bli kjent med ulike gode norske bøker og få lyst til å lese mer, og Foreningen !les håper at dette vil føre til at flere vil lese disse bøkene.

Her er listen over bøkene som elevene skal lese høsten 2017:

«Ukjent fare» av Jan Tore Noreng (Gyldendal 2017)
«Lars er LOL» av Iben Akerlie (Aschehoug 2016)
«Verdens verste bursdag» av Marius Molaug (Gyldendal 2016)
«Et hundeliv av Arne Svingen» (Gyldendal 2017)
«Svikta» av Bente Bratlund (Mangschou 2017)
«Egoland» av Lars Joachim Grimstad (Aschehoug 2016)
«Lydighetsprøven» av Bjørn Ingvaldsen (Gyldendal 2017)
«Maretorn» av Tone Almhjell (Gyldendal 2016)
«Ollis» av Ingunn Thon (Samlaget 2017)
«Svart senker natten seg» av Aleksander Kirkwood Brown (Omnipax 2016)

– Vi har fått hjelp av ressursklasser til å velge ut bøkene og tror på den bakgrunn at de vil kunne bidra til å utvikle engasjement for lesing og litteratur blant barna på 6. trinn, sier prosjektleder Troels Posselt i Foreningen !les.

Om Bokslukerprisen
Bokslukerprisen er en gratis og nasjonal leselystaksjon for barneskolen.
Bokslukerprisen er en antologi med utdrag fra 10 gode barnebøker fra det siste året.
Bokslukerprisen er et leselysttiltak for ca. 1.250 klasser og mer enn 25.000 elever.
Bokslukerprisen er en pris der elever på 6. trinn bestemmer hvem som vinner.
Bokslukerprisen ble delt ut for første gang på Verdens bokdag 23. april 2015.
Bokslukerprisen arrangeres av Foreningen !les.

Mer informasjon om Bokslukerprisen

Publisert 4. juni av HKE

 


 

Skarvene fra Utrøst flyr til Festspillene i Nord-Norge

 

Ola Bremnes og Linda Lillevik flyr med skarvene fra Utrøst til Festspillene i Nord-Norge 27. juni, med to forestillinger i Harstad kino.

Slik presenteres forestillingen på Festspillene sine hjemmesider:

«Fly med!» er bygget på sagnet Skarvene fra Utrøst. Forfatteren Linda Lillevik har gitt det en moderne form, skrevet sangtekster og fått Ola Bremnes til å sette melodier til. En av landsdelens fremste billedkunstnere, Dagfinn Bakke, har illustrert historien. Sammen ga de tre ut bok og plate for et par år siden med dette stoffet.

«Fly med!» er et klassisk, nordnorsk sagn som handler om en fattig fisker som holder på å forlise utenfor Værøy i Lofoten. Han blir berget av tre underlige, skøyeraktige fugler. I stormen viser de ham vei til huldreøya Utrøst, et underjordisk paradis i havet, hvor alle går kledd i blått.

Ola Bremnes synger og har med seg noen av landsdelens fineste musikere i bandet i tillegg til Bodø Domkors Jentekor på scenen, dirigert av Gro Bergrabb. Med Dagfinn Bakkes spektakulære og poetiske bilder over det hele, vil både små og store få servert et univers som får fantasien til å Fly med!

Linda Lillevik har utgitt en rekke bøker, flere av dem for barn, og har skrevet revytekster som brukes av revygrupper over hele landet. I 2003 fikk hun Norsk revyfaglig senters hederspris, og vant dessuten førsteprisen for «Beste tekst» i NM i revy på Høylandet i 2007. Hun er også svært aktiv i kulturlivet i Lofoten på andre felt.

Ola Bremnes er musiker, tekstforfatter og trubadur, og har opp igjennom årene både utgitt bøker og album. Ola har et bredt publikum over hele landet, og har gjort mange konserter og forestillinger spesielt for barn. Sangen «Mi pia, din gutt» satte rekord på Norsktoppen (95 uker) i 2005. En annen Ola-sang er «Har du fyr» som ble gjort kjent i Hekla Stålstrengers versjon. I 2005 ga han ut «Nordnorsk Sangbok» (Kagge).

Dagfinn Bakke er maler, avistegner og illustratør, som bor og arbeider i Svolvær, hvor han har eget galleri. Han har tegnet for en rekke bøker og blader, og var fast avistegner for Lofotposten fra 1956 til 1992. Han har også levert samtlige av tegningene til bøkene om Oluf, skrevet av Arthur Arntzen. Han har en stor produksjon, stiller ut både i inn- og utland, og er innkjøpt av blant andre Nasjonalgalleriet.

Publisert 9.6.2017 av HKE

 


 

Gjøkungen Filius: Barnebok fra June Sommer Strask & Sissel Horndal

 

June Sommer Strask (1958) har skrevet eventyret om gjøkungen Filius som strever med å finne sin egen identitet og å akseptere den. Eventyret er illustrert av Sissel Horndal og oversatt til nordsamisk av Maret Sára. Boka har parallelltekster på nordsamisk og norsk. Den er laget for barn i alderen seks til ni år.

Les et flott intervju med forfatteren i nettmagasinet Sett Nordfra

 

Om boka Giegacivga Filius/Gjøkungen Filius
Gjøkungen Filius er ikke som andre gjøker. Han liker slett ikke å bli kalt gjøk eller skumringsfugl. Han er jo en heipiplerke. Filius øver på å fly. En dag finner han ikke veien hjem igjen. Han møter mange farer. Han er ensom og sulten. Han savner reiret sitt. Filius vil så gjerne finne mora si. Og han finner – men noe helt annet enn det han lette etter …

Om forfatteren
June Sommer Strask (født 1958) er en norskspråklig samisk forfatter og kulturarbeider. Hun er født i Finnmark og vokste opp i Harstad. I dag er hun bosatt i Kvalsund. Hun er medlem av Samisk forfatterforening, Nordnorsk forfatterlag og Norsk Forfattersentrum. Forfatteren har gitt ut «Byttingene/Lonuhasgánddaguovttos» (tospråklig barnebok 2004), «Elva og vakkerfuglen/Johka ja hearvaloddi» (tospråklig barnebok 2005), «Fandens friller» (roman 2006), «Ravnejuvets hemmelighet – Leonora» (2009) og lydbøkene «Haldde – inn i huldrenes rike» (2011) og «Stallo» (2012).

Om illustratøren
Sissel Horndal (1970) billedkunstner, illustratør, grafisk designer og forfatter. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg. Horndal har illustrert mange norske og samiske bøker, og hun har skrevet og illustrert billedbøkene «Ei halspastillhistorie» (1998), «Eg er ikkje trøtt!» (2000), «Himmelspringaren» (2008), «Historia om alfabetet» (2014), «Hokus Pokus 1-2-3» (2014) og «Sølvmånen» (2015). Horndal har mottatt Nynorsk barnelitteraturpris og Blixprisen.

Publisert 15. juni 2017 av HKE

 


 

Snøugla: Ny bok om arktiske dyr fra Kirsti Blom

 

Torsdag den 7. september lanserer Kirsti Blom (Nnf) barneboka «Snøugla», ei bok hun har skrevet sammen med NINA-forskeren Karl-Otto Jacobsen. Tidligere i år har Blom gitt ut den poetiske romanen «Av jord». Bokslippet finner sted på Framsenteret i Tromsø.

Framsenterets Facebookinvitasjon til arrangementet

Om tema for boka:
Snøugla er fredet i Norge. De siste ti årene har det blitt stadig færre av denne rovfuglen. Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange som finnes, fordi den hekker over et stort landområde og drar dit det er lemen å fange. Forskere frykter at det nå kanskje ikke er mer en 30 000 igjen i verden. Arten er sterkt truet av klimaendringene og lider under mangelen på regelmessige lemenår.

Kirsti Blom (f. 1953) har gitt ut en rekke romaner og barnebøker, og et par diktsamlinger. Bøkene hennes eroversatt til engelsk, serbisk, makedonsk og spansk. Hun er først og fremst skjønnlitterær forfatter, men hun skriver også faktabøker for barn. Blant annet Polarserien med flotte fargefotografier: «F jellreven» (2003), «Hvalrossen» (2005), «Isbjørnen» (nominert til Brageprisen 2007), «Snø, is og klima» ( 2008) og «Svalbardrypa» (2009).
Foto: Pernille Marie Walvik/ Oktober forlag

Medforfatter Karl-Otto Jacobsen er forsker ved Norsk institutt for naturforskning avdeling på Framsenteret. Dette er det åttende boka Blom har skrevet sammen med forskere på Framsenteret i Tromsø, i Cappelen Damm-serien om arktiske dyr. Målgruppa er barn mellom 8-12 år, men alle som er interessert i snøugla vil lære mye om arten gjennom denne boka. Den er illustrert med mange bilder. Boka er utgitt i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Framsenteret.
Foto: Cappelen Damm

 


 

Diktbok fra Jan Berge i Vesterålen: Tenkte vers – samlede tanker

 

Vesterålen litteraturlag er kollektivt medlem av Nordnorsk forfatterlag. En av de aktive medlemmene i laget er Jan Berge, som høsten 2017 kom ut med diktboka «Tenkte vers – samlede tanker».

I en pressemelding vi har mottatt står det at samlingen er hentet fra Jan Berges 25 år lange tekstproduksjon. Samlingen favner bredt: Den hyller vesterålsnaturen, livet og kjærligheten og beskriver sorgen og ensomheten som trår kjærligheten hakk i hæl. Vi møter også det skapende i mennesket; den kreative og humoristiske observasjonen, det evige bergenske munnhellet, kjappe replikker og meditasjoner med skråblikk på samfunnet, eller som retter fokus mot det indre, det åndelige mennesket. Boken er trykket i begrenset opplag, og gjort tilgjengelig som e-bok og lydbok.


Jan Berge (f.1928) er pensjonert lærer og bonde. Født og oppvokst i Bergen. Etter artium ved Bergen Katedralskole og avgangseksamen på Bergens Handelsgymnas dro kjærligheten ham til Melbu i Vesterålen. Der har han siden 1950-tallet drevet gården Birkely. Han har lærerutdanning fra Statens lærerskole i handel og kontor. De siste 25 årene har han hatt en brennende interesse for maleri, tegning og skriving. I 2002/2003 tok han ett-årig utdanning i billedkunst og litteratur ved Nansenskolen, hvor han også i en årrekke har vært deltaker på sommerkurs. «Tenkte vers – samlede tanker» er hans første lyrikksamling i bokform.

 


 

Bok om hekseforfølgelsene i Finnmark: Heksene på Domenfjell

 

Religiøs fanatisme og sosial uro i 1600-tallets Christiania utløste Norgeshistoriens største og mest brutale trolldomsprosess i Vardø. » Fandens friller. Heksene ved Domenfjell» av June Sommer Strask er en historisk roman som graver dypt i tro og overtro.

FOREDRAG OG BOKLANSERING:

Forfatteren June Sommer Strask (Nnf) lanserer sin nyeste bok: «Fandens friller: heksene ved Domenfjell» fredag 3. november på Litteraturhuset i Oslo.

For mer informasjon, kontakt:
June Sommer Strask
Barbmo-forlaget
Mobil 40146789

Historisk bakgrunn
I Finnmark hadde de på 1600-tallet en av Europas verste hekseforfølgelser, der 92 mennesker ble brent. På denne tiden bodde det rundt 300 mennesker i Vardø. En voldsom angst drev forfølgelsene fremover. Det hersket en sterk overbevisning om at hvem som helst kunne være i allianse med djevelen. Denne oppfatningen var til stede hos alle i rettsvesenet, innenfor kirken og blant allmuen, heter det i en pressemelding fra Barbmo-Forlaget.

Om boka
Elli Jonsdatter fra Senja kom til Vardø som ung tjenestejente. Hun hadde ikke bodd mange årene i Vardø før hun ble anklaget for trolldom. Nesten tjue år senere ble ekteparet Anna og Ambrosius Rhodius fra Christiania til Vardø på ubestemt tid, for ærekrenkelse mot øvrigheten. Bølgen av hekseprosessene i 1662-63 er den verste i norgeshistorien, og Anna kom til å spille en avgjørende rolle. Få måneder tidligere hadde Vardø fått en ny amtmann, og forholdene var harde. Blant medfangene til Elli var kvinner og småjenter som var anklaget for trolldom. Noen ble henrettet, andre pint i hjel.

Om forfatteren
June Sommer Strask er en god formidler, som har gitt ut bøker med ulike tema, blant annet flere barnebøker. «F andens friller – Heksene ved Domenfjell» er en historisk roman. Forfatteren kommer selv fra Finnmark og har brukt tid på å fordype seg i det historien om hekseforfølgelsene.

 BILDET: Forfatteren June Sommer Strask. Foto: Trond Arild
Publisert 2.11.2017 av HKE

 


 

Beate Heide ute med bok om Haugnes på Andøya – bygda som ble borte fra kartet

 

Bildet: Beate Heide er både skjønn- og faglitterær forfatter. Nå er boka «Det er enda lys hos ho Sofie» klar.

Nå er biografien om Haugnes på Andøya utkommet: «Det er enda lys hos ho Sofie». Bygda presenteres gjennom portrett av tidligere beboere.

Haugnes er bygda som lå øst for Andenes, og som nå er innenfor gjerdet til Andøya flystasjon. I 1950 bodde det 300 mennesker i bygda, skriver forfatteren i en pressemelding.

Faglitterær forfatter Beate Heide (medlem i Nnf), har intervjuet utflyttede Haugnesfolk for å få et bilde av hvordan det opplevdes å måtte flytte fra bygda Haugnes da forsvaret trengte grunnen. Utflyttingen skjedde i en periode på nesten 20 år: De første måtte flytte i 1955, og de siste flyttet ut i 1974. Selv om beboerne skjønte at de måtte avgi grunn til staten fordi Norge trengte et sterkt forsvar under den kalde krigen, så var det mye savn knyttet til fraflyttingen. Det ble sår som enda ikke er grodd, forteller Beate. Disse uttrykkes på forskjellig vis i portrettene.

Bokprosjektet bygger på et feltarbeid i 2012/2013, og utallige timer med lesing av aviser, og faglitteratur. Konservator Karl Kleve på Norsk Luftfartsmuseum er også intervjuet. Han forteller om Andøya Flystasjon strategiske betydning i den kalde krigen.

Boka er illustrert av Inger Kaurin. Både forfatter og illustratør har sine røtter på Haugnes. Ingers karakteristiske strek er lett gjenkjennelig, og hun har malt med inspirasjon i gamle bilder. Tittelen i boka henspiller på et bilde av huset til Beate sin bestemor. Der er det lys enda.

– Dette er et symbolsk bilde, som forteller meg at Haugnes vil bli husket så lenge vi fortsetter å snakke om bygda, sier forfatteren, som føyer til at temaet Haugnes ble høyaktuelt da Andøya Flystasjon ble besluttet nedlagt i desember 2016.

Siden det ikke er noe fysisk igjen, bortsett fra muren av skolen, fyrtårnet og den vernede steinen med inskripsjon på, fortsetter bygda å leve i menneskenes minne, på Facebookgruppa Haugnes på Andøya, og på en blogg. I tillegg har Polarmuseet på Andenes et «Haugnes-rom» der det blant annet er en modell av bygda.

– Det er mulig å høre klipp av intervjuene i boka, gjennom lenker og QR koder, forteller Beate. – og hun legger til:

– Det er laget en ny sang til Haugnes i prosjektet, der Bård Mathisen er komponist, og denne sangen kan du både lese og høre.

Beate peker på at det er mange steder i Norge der det er besluttet avfolking – av ulike årsaker, slik at mange vil kunne finne boka interessant utover folk i Vesterålen. Boka er utgitt på eget forlag, og den er på 168 sider. Den er utgitt med støtte av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

NB: Boka selges ikke via dette nettstedet som du er inne på nå.

Du kan i stedet kontakte forfatteren:
be-heide@online.no
Beate Heide, Nordmyrveien 72, 7089 Heimdal

Les mer om Haugnes-boka på forfatterens nettsted.

Publisert 15.12.2017 av HKE

 


 

Tre rykende ferske julesanger fra Tone Marie Roren

 

«Netter av lys» heter Tone Marie Rorens’ nyeste utgivelse, som rommer tre nye julesanger med noter. 
Du kan bla i den her.

Tekster/Illustrasjon cover: Tone Marie Roren.
Melodier: June Baarøy Myhrstad.
Arrangementer: Knut Løken.
Utgiver: Musikk-Huset Forlag.
Heftet kan bestilles hos forlaget.