Arkivet er overført fra et eldre nettsted. Vi gjør oppmerksom på at tekstene ikke er redigert, og at det kan ligge lenker her som ikke lenger gjelder. De nyeste tekstene ligger øverst, og de eldste tekstene ligger nederst.

 

2018


 

Nytt medlem i forfatterlaget

 

NYTT MEDLEM: Bård Wormdal (født 1958) er en prisbelønnet journalist og filmskaper, som de siste 25 årene har arbeidet for NRK.

 

Bård er bosatt i Vadsø. Han utgitt bøkene «Spionbasen. Den ukjente historien om CIA og NSA i Norge» (2015) og «Satellittkrigen. Norges militarisering av polområdene og verdensrommet» (2011), som også har kommet ut på engelsk. Han er en ettertraktet foredragsholder i inn- og utland om militær etterretning, og han har holdt foredrag om temaet blant annet i USA, Russland, India og Frankrike og Sverige.

 

Fotograf: Knut Sverre Horn.

 


 

Forfattere fra nord leste på SALT i Oslo

 

FORFATTERE FRA NORD: Fredag 30. november hadde Nordnorsk forfatterlag (Nnf) et litterært program på SALT i Oslo. Forfatterne Monika Steinholm, Morten Wintervold, Caroline Kaspara Palonen, Henning Howlid Wærp, Marry Ailonieida Somby, Vibeke Thorp, og Liv Lundberg leste, i et program ledet av forfatterne Eirik A. Skrede og Irene Larsen.

Kvelden gav publikum en smakebit av hva som skrives av forfattere i den nordlige landsdelen. Det er ikke første gang Nnf reiser til hovedstaden, sist var på Litteraturhuset i 2015. I 2018 gav de tre nordligste fylkene stimuleringsmidler for å presentere nordnorske forfattere på nasjonale arenaer, og SALT-opplesningen var en del av denne satsningen.

Foto: Hilde Kat. Eriksen

 


 

To nye forfattere med på laget

 

NYE MEDLEMMER: I Nordnorsk forfatterlag kan vi ønske to nye medlemmer velkommen inn i laget: Eirin Gundersen og Mariann Jacobsen Mathisen.

 

Mariann Jacobsen Mathisen (f. 1967) bor på Kvaløya i Troms. Hun er historiker med hovedfelt nordnorsk kystkultur, båtbygging og båtbruk knyttet til nordlandsbåt, nordnorsk fortellertradisjon og etnisitet. Mariann har også jobbet med ishavsfangst som tema, med fartøybruk i sentrum. I 2018 gav hun ut «Nordlandsbåt og draug, en felles kulturarv», en faghistorisk bok for ungdom. Mariann er medlem i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

 

Eirin Gundersen (f. 1990) flyttet fra Oslo til Bodø i 2018. Hun har gitt ut to diktsamlinger på Gyldendal: «Du er menneske nå» (2015) og «Alt som ikke har blitt tjoret fast» (2017). Kort tid etter lanseringen av den tredje samlingen, «Lyder jeg ikke kan høre», i januar 2019, trakk Gyldendal forlag bøkene hennes fra markedet på grunn av mistanke om plagiat av andre samtidspoeter. Eirin har gått på forfatterstudiet i Bø, Universitetet i Sørøst-Norge, og på forfatterstudiet ved Norges Arktiske Universitet – UiT. Hun er også medlem i Den norske Forfatterforening og Norsk Forfattersentrum. Fotograf: Julie Pike

 

Publisert 22.11.2018 av HKE. Oppdatert 19.2.2019

 


 

Søk nordnorsk forfatterstipend for 2019

 

Søk forfatterstipend på 100.000: Nå kan nordnorske forfattere søke arbeidsstipend for 2019. Oppfyller du kriteriene? Send søknad til Finnmark fylkeskommune innen 1. februar 2019.

 

Arbeidsstipendet deles ut til en forfatter som skriver skjønnlitteratur.

Forfatteren må:

  • legge fram et upublisert tekstutdrag fra et skjønnlitterært prosjekt
  • være bosatt i Nord-Norge
  • være aktiv forfatter
  • være innkjøpt av Norsk kulturråd eller være medlem i en forfatterorganisasjon

Søkeren skal benytte elektronisk søknadsskjema for arbeidsstipendet. Søkeren må laste opp fullstendig CV og må gi en beskrivelse for hvordan stipendet skal brukes. Søknaden skal inneholde et upublisert tekstutdrag på inntil 20 sider som lastes opp i søknadsskjemaet. Søknadsfrist 1. februar 2019.

Se utlysing hos Finnmark fylkeskommune

Søknadsskjema finner du her.

Arbeidsstipendet for 2019 skal deles ut under Festspillene i Nord-Norge i Harstad i juni 2019.

Arbeidsstipend for nordnorsk litteratur på 100 000 kroner ble etablert av Landsdelsrådet for kultur i Nord-Norge som et tiltak i Nordnorsk litteraturstrategi 2017-2021. De tre nordnorske fylkesbibliotekene har ansvaret for å følge opp Nordnorsk litteraturstrategi.

I 2018 var det forfatteren Kristin Bjørn som mottok stipendet.

Juryen for arbeidsstipendet 2019 vil bestå av forfatterne Cecilie Løveid og Anne Oterholm, og Heikki Knutsen som er fylkesbiblioteksjef i Finnmark.
– Vi er veldig glade for å ha fått Cecilie Løveid og Anne Oterholm med i juryen. De er begge erfarne og anerkjente forfattere som også underviser i skrivekunst, henholdsvis ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og på forfatterstudiet i Tromsø» sier Heikki Knutsen (bildet).

 


 

Forfattere fra nord på SALT i Oslo

 

FRA NORD TIL SØR: Fredag 30. november presenterer Nordnorsk forfatterlag (Nnf) et litterært program på SALT i Oslo. Der møter du forfattere fra nord: Monika Steinholm, Morten Wintervold, Caroline Kaspara Palonen, Henning Howlid Wærp, Rauni Magga Lukkari, Marry Ailonieida Somby, Vibeke Thorp, og Liv Lundberg.

 

Det er ikke første gang Nnf reiser til hovedstaden, sist var vi på Litteraturhuset i 2015 – med god stemning og fullt hus. I år har vi fått stimuleringsmidler fra de tre nordligste fylkene for å presentere nordnorske forfattere på nasjonale scener, og SALT-opplesningen er en del av denne satsningen.

Denne kvelden gir vi publikum en liten smak av det som skrives av forfattere i den nordlige landsdelen, innenfor flere sjangre og språk. Kveldens konferansierer er forfatterne Irene Larsen og Eirik Andre Skrede.

Forfattere fra nord
FRI INNGANG
Fredag 30. november 2018
Varer fra kl. 18.00 til 19.30
Sted: Langhuset på SALT
Festningsalmenningen/Langkaia Oslo

 

Forfatterne som kommer

 

Monika Steinholm hadde sin første tekst på trykk i 2012, i antologien «Signaler». Bokdebutant ble hun i 2015, med ungdomsromanen «Fuck verden», som fikk oppfølgerne «Nærmere kommer vi ikke» (2016) og «Under snøen» (2017). Monika har gått to år på det nå treårige Forfatterstudiet ved UiT – Norges Arktiske Universitet, og hun har også vært student ved litteraturvitenskap på UiT. Hun jobber deltid på ARK ved siden av å skrive. I 2018 er hun aktuell med de to første titlene i barnebokserien Ankh: «Mumiene våkner» og «Livsfarlig vinter». Les om Monika hos Litteraturnett Nord-Norge.

Caroline Kaspara Palonen debuterte i 2016 med romanen «Xeroxdager». Siden har hun gitt ut «Du er meg for søvnig» (roman, 2013), «Det er mitt hav» (roman, 2015), og «Øy, øy» (dikt, 2016). Hun har også skrevet sceneteksten «Kom nærmere menneske» sammen med forfatteren Ingvild Solstad-Nøis, framført på Scenetekstfestivalen i 2018. Caroline er utdannet ved Forfatterstudiet i Tromsø, og ved Kunsthøgskolen i Bergen – med spesialisering i fotografi. Hun bor og arbeider i Harstad. Hun kommer med ny bok våren 2019. Les om Caroline hos Litteraturnett Nord-Norge.

Morten Wintervold debuterte med diktsamlinga «Utfall» i 2002 og har siden gitt ut «I slekt» (2005), «Nytt kull på voksenopplæringa» (2007), og «Oldemor, du er med barn» (2009). Han har også gjendiktet poesi, samt dramatikk for Hålogaland Teater i Tromsø. Morten har jobba tverrkunstnerisk med flere scenekunstprosjekter, og han har vært med i redaksjonen i litteraturtidsskriftet Kuiper. Han har blant annet studert nordisk litteratur, og har gått på forfatterstudiene i Bø i Tromsø. Morten underviser ved Forfatterstudiet ved UiT – Norges Arktiske Universitet, og er per tiden medlem av Den norske Forfatterforenings Litterære Råd. Les om Morten Wintervold hos Litteraturnett Nord-Norge.

Henning Howlid Wærp debuterte skjønnlitterært i 2010, med romanen «E8 Nord». Siden har han gitt ut en rekke bøker. Han har også redigert en antologi over prosadikt på norsk. Nyeste utgivelser er «Arktisk litteratur» (2017), diktsamlinga «Til iskanten – dager og netter» (2018) og «Hele livet en vandrer i naturen. Økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap» (2018). Henning ble dr.art. ved Universitetet i Oslo i 1996 på en avhandling om naturlyrikk, og har seinere forska på blant annet Knut Hamsun og Cora Sandel. Han har tidligere undervist ved Forfatterstudiet ved UiT – Norges Arktiske Universitet. Les om Henning hos Litteraturnett Nord-Norge.

Marry Ailonieida Somby debuterte i 1976 med «Ámmul ja alit oarbmælli», som var den første barneboka på samisk. Boka kom på norsk året etter med tittelen «Ammul og den blå kusinen». Marry har skrevet flere barnebøker, samt prosa og poesi for voksne. Hun er også dramatiker, og flere av stykkene har vært oppført på det samiske nasjonalteateret Beaivváš. Tidlig var hun opptatt av det globale urfolksperspektivet, og hun bodde i flere år blant urfolk i Nord-Amerika. Marry var en av initiativtakerne til å stifte Samisk forfatterforening i 1979, hun er også billedkunstner, og bosatt i Tromsø. Les om Marry hos Litteraturnett Nord-Norge.

Vibeke Thorp er frilans kulturarbeider, forfatter og essayist, og spaltist i Klassekampen siden 2005. I 2012 gav hun ut boka «Sterk kost»; poetisk faglitteratur. Vibeke er medskaper og forfatter i danseteaterforestillinga TYGG! av Haugen Produksjoner. Hun har bakgrunn som ernæringsfysiolog, med studier i sosiologi og engelsk, samt Forfatterstudiet i Tromsø. Thorp har arbeidet profesjonelt med mat og helse gjennom flere tiår, men synes betydningsinnholdet er langt mer interessant enn næringsinnholdet i maten. Les om Vibeke Thorp hos Litteraturnett Nord-Norge. 

Liv Lundberg er professor emerita i skrivekunst, hun er lyriker og romanforfatter, essayist og gjendikter. Hun debuterte med diktsamlingen «Den klare tonen» i 1979. Liv har medvirket i flere oppsetninger med Rikskonsertene. I en rekke år var hun tilknyttet UiT – Norges Arktiske Universitet, der hun vant Utdanningsprisen 2012 for sitt bidrag til utviklingen og opprettholdelsen av Forfatterstudiet ved Kunstakademiet i Tromsø. Nyeste utgivelse er boka «Nord for intensjonen» (2018). Les om Liv hos Litteraturnett Nord-Norge.

(MELDTE FORFALL) Rauni Magga Lukkari ble i 1987 nominert som samisk kandidat til Nordisk råds litteraturpris for «Mørk dagbok». Hennes debutbok, «Jienat vulget» (Isen går) kom ut i 1980, og hun regnes i dag som en av de mest kjente samiske lyrikerne. Med monologen «En lykkens mann» (2007), debuterte hun som teaterforfatter. Stykket ble dramatisert ved Nationalteatret, med Nils Ole Oftebro i hovedrollen. Rauni er født i Utsjok i Finland. Forfatteren og oversetteren bor i Tromsø, hvor hun driver forlaget Gollegiella der hun gir ut litteratur på samisk, finsk og norsk. Les om Rauni Magga Lukkari hos Litteraturnett Nord-Norge.

 

Kveldens konferansierer er forfatterne Eirik A. Skrede og Irene Larsen

 

Eirik André Skrede debuterte som forfatter i 2010 med diktboka «Dødendøden» og gav i 2013 ut romanen «På bunnen». Han har også vært representert i flere antologier. I 2017 mottok Eirik Troms fylkeskommunes arbeidsstipend for kunstnere. Eirik har gått på Forfatterstudiet ved UiT – Norges Arktiske Universitet. Han er bosatt i Lakselvbukt ved Tromsø. Les om Eirik hos Litteraturnett Nord-Norge.

Irene Larsen debuterte som lyriker i 2005 med boka «Anemonepust», og hun fulgte opp med «Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten» i 2008 og «Sortsolsafari» i 2013. I 2006 mottok Irene Blix-prisen, som deles ut av Litteraturselskapet Samlaget. Irene har studert litteraturvitenskap og har gått på forfatterstudiet ved UiT – Norges Arktiske Universitet. Hun er bosatt i Ersfjordbotn ved Tromsø. Les om Irene Larsen hos Litteraturnett Nord-Norge.

 

Arrangementet er støttet av Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner

 

   

 


 

Forfatter Arvid Sveli er død

 

 

Forfatteren Arvid Sveli døde den 9. oktober, 98 år gammel. Han hadde en omfattende og rik produksjon bak seg. Sist sommer opplevde han å få utgitt romanen om bjørnejegeren Ol Tomså som lydbok.

 

Romanen «Stien til Maajeh-Tjokka» (1984) av forfatteren Arvid Sveli fra Vassbygda (tidligere Bindal, nå Brønnøy) ble sommeren 2018 lansert som lydbok. Prosjektet var en hyllest til forfatteren og forfatterskapet hans, om lag 20 bøker fra 1970 og fram til i dag. Bak prosjektet sto Bjørn Peder Horn Johansen og Magne Olav Aarsand Brevik sammen med produsent og lydtekniker Trond Jensen.

Arvid Sveli var født 6. januar 1920. Han var forfatter, pensjonert herredskogmester og skogbruker fra Vassbygda i Velfjord. Fra tidlig ungdom arbeidet han som tømmerhugger. Siden tok han skogbruksutdanning og ble skogbestyrer og senere herredskogmester på Sør-Helgeland. Sveli har et mangfoldig forfatterskap som strekker seg fra tidlig på 1970-tallet frem til dags dato, og hovedsakelig er det naturskildringer fra Helgeland han skriver om. Han hadde også en artikkelserie i lokalavisen Brønnøysunds avis, der tema var lokalhistorie, natur og naturopplevelser.

Les mer om forfatteren her.

Bibliografi

  • Vi menn på Svalbard, artikkelsamling (1974)
  • Til Åbjøras kilder gjennom villmark i Sør-Helgeland (1975)
  • Ved den lange elva (1977)
  • Helgeland skogselskap gjennom 75 år, 1905-1980 (1980) (redaktør)
  • Det gjemte landet (1980)
  • Stien til Maajeh-tjokka (1984)
  • Skogbruk i Nord-Norge: streiftog gjennom historien (1987)
  • Banken på Berg : Brønnø sparebank, Helgeland sparebank, avd. Berg, 125 år -p 1860-1985 (198?)
  • Skogbruk i Nord-Norge: streiftog gjennom historien (1990) NYTT OPPTRYKK
  • Møte med natur og mennesker (1991)
  • Lomsdalsvassdraget : kulturminner fra en øde grend (1992)
  • Fra vår nære fortid (1993)
  • Sparebanken i Brønnøysund 100 år : Brønnøsunds sparebank – Helgeland sparebank avd. Brønnøysund 1894-1994 (1994)
  • En milepel : folkets tjener i 75 år : As Brønnøysunds avis og bokhandel 1920-1995 (1995)
  • Villmark, skog og industri : historien om Bindalsbruket og Plahtes eiendommer (1998)
  • Plathes eiendommer : særtrykk fra boken Villmark, skog og industri (1998)
  • 90 år : Brønnøysund sanitetsforening : 1909-1999 (1999)
  • Drømmen om grønne skoger (2000)
  • Sponplatefabrikken i Hattfjelldal : et eventyr fra utkant-Norge (2004)
  • Folk fra utkanter (2014)
  • Stien til Maajeh-Tjokka (2018) SOM LYDBOK

 


 

Nordnorsk forfatterlag i vekst

 

Nordnorsk forfatterlag blei stifta i august 1972, av ei gruppe på elleve forfattere som var samla på Kjerringøy i Nordland. I 2018 har laget oppnådd en medlemsmasse på 151 forfattere med tilknytning til Nord-Norge. For å lede organisasjonen valgte/gjenvalgte forfatterlagets årsmøte i mars 2018 et styre på fem personer. Dette er (fra høyre på bildet) Sylvi Inez Liljegren (leder), Gerd Bjørhovde, Eva Huseby (nestleder), Sylvi Jane Husebye og Dag Kajander. (Foto: Hilde Kat. Eriksen)

Det siste halvåret har Nordnorsk forfatterlag fått en rekke nye medlemmer.

 

Vårt nyeste medlem er Kjell Erling Bardal (f. 1951). Han bor i Sandnessjøen, debuterte som skjønnlitterær bok-forfatter i en alder av 63 år. Han var tidlig interessert i litteratur, men etter en aktiv skriveperiode i ung alder ble litteraturen ofret for en annen yrkeskarrieren. Han rakk like fullt å få med bidrag i Nordnorsk forfatterlags antologi «Nord-Norge i prosa og lyrikk» (1973). Da han ble pensjonist tok han opp den litterære tråden, og skreiv ferdig sin første roman, kriminalromanen «Et blått sjal av bly» (2014). I 2018 kom kriminalromanen «Portåpneren», som er innkjøpt i innkjøpsordningen for ny nosrk skjønnlitteratur. Han var også representert i antologien «Der veiene tar til» i 1999.

Therese Bakkevoll (f. 1975) har bakgrunn fra to år på Forfatterstudiet i Tromsø, samt diverse lause skrivekurs i regi av bl.a. Ordkalotten litteraturfestival og Norsk skuespillersenter gjennom fleire år. Hun er medlem av Stabburet skrivefellesskap og nestleder i Ordkalotten litteraturfestival, og hun var med i redaksjonen til Kuiper fra 2009 til 2015, da tidsskriftet blei lagt ned. Therese var representert i kollektivromanen «La blærekongen friste Dem til sengs og klype Dem kåt» (2010), og i 2016 satte hun opp monologen «Ringside» på Rådstua Teaterhus, der hun sto for både manus og framføring. Therese er ellers en erfaren slampoet, med opplesinger i Norge og Danmark. I 2008 var hun norgesmester i poesislam. Therese jobber for tida med et roman-manus med arbeidstittel «Tallboy».

Inga Elisabeth Næss (f. 1940) har skrevet et tjuetalls skjønnlitterære og faglitterære bøker, mange av dem med tema fra Nord-Norge/Helgeland. Deler av året bor Inga på Vega, vintrene tilbringer hun i Trondheim. Hun har holdt skrivekurs for både lek og lærd og har vært på forfatterturneer i skolen. Inga har skrevet romaner, barnebøker, biografier, historie, dramatikk og lyrikk, og har mottatt mer enn en handfull stipend. I tillegg til å være frilansforfatter og kulturarbeider har hun vært prosjektleder for dokumentasjonsprosjekt Vegaøyan, og etablerer og daglig leder av E-huset ved Helgeland Museum (dokumentasjonssenter for tradisjonen med ærfugl som husdyr). Hun har også jobbet med utstillinger i ulike museum. Tidligere har hun arbeidet som pedagog i skoleverket og som journalist i avis og tidsskrift, i tillegg til jektedrift (mannskap, lærer og leder i Stiftelsen Pauline). Hun er medlem av Den Norske Forfatterforening, Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Trøndersk Forfatterlag. (Foto: Hilde Kat. Eriksen)

Arne O. Holm (f. 1956) er journalist og redaktør. Han har lang erfaring fra undersøkende journalistikk og redaksjonell ledelse. Han har vært redaktør av universitetsavisa Universitas i Oslo og ansatt i Dagbladet i 15 år, deretter som nyhetsredaktør i Dagens Næringsliv og som redaktør av Svalbardposten. Han også være tilknytta Brennpunkt-redaksjonen i NRK. Arne kommer fra Bodø i Nordland. Han er redaktør for nettavisen High North News, en nettbasert avis om og for nordområdene, og spesialrådgiver på Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen, Nord Universitet. Han er tildelt flere utmerkelser for god journalistikk, blant annet SKUP-prisen i 1992 og 1995, og Den store journalistprisen 1992.

Leif Magne Helgesen (f.1960) er teolog, prest og forfatter. Han har jobbet som prest i Tromsø, for Kirkens Bymisjon i Tønsberg og for Kirkens Nødhjelp på Balkan. I perioden 2006 – 2018 var han sokneprest på Svalbard. Fra oktober 2018 begynner han som ambulerende sjømannsprest for Øst-Asia og Midtøsten. Helgesen har forfattet og vært redaktør for flere bøker fra Balkan, Vestbredden og Svalbard. Han har også gitt ut to CD-er med Svalbard Kirkes Trio. (Foto: Leif Jone Ølberg)

Per Kristian Olsen har publisert fem bøker, i tillegg til å være NRK-journalist. Den første i 1991, det var en litterær antologi han redigerte; «Å, eg veit meg eit land …» med tema Nord-Norge med bl.a. Nils-Aslak Valkeapää, Lars Saabye Christensen, Dag Skogheim, Liv Lundberg, Laila Stein, Arild Nyquist, Hans Kr. Eriksen, Toril Brekke, Eva Jensen, Ragnar Sandbæk, Roy Jakobsen m.fl. På Cappelen har han gitt ut «Det store popeventyret», en bandbiografi om the Pussycats. På samme forlag kom «Norsk Rocks historie» fra 2009, 400 sider historikk om Norsk rock fra Rocke-Pelle til Hank von Helvete. På NRK Aktivum gav han i 2010 ut «I Hamsuns fotspor». I 2019 kommer Per Kristian på Aschehoug med bok om tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms. Han har ellers deltatt i et par antologier, skrevet i aviser og tidsskrifter og årbøker og holdt en rekke foredrag.

Kirsten Margrethe Limstrand er medlem av Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening (NFFO) og jobber i øyeblikket med et nordnorsk prosjekt om utvandring fra Salten til Amerika rundt 1920. Hun skriver på en bok om dette, og planen er at boka «Nordlendinger i Brooklyn» skal utkomme på nyåret 2019. Kirsten er utdannet lærer fra Bergen Lærerhøgskole i 1967, med hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Tromsø, hun er Dosent Emeritus i pedagogikk og tilsatt ved lærerutdanningen ved Nord Universitet. Forskningen hennes har i hovedsak vært rettet mot elevsamtaler og samarbeid mellom heim og skole, et felt hun har skrevet flere bøker og en rekke artikler og kronikker om. Hun er også en debattant i Avisa Nordland.

Gry Paulgaard (f. 1954) har studert samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og hun er dr. polit. og professor ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT. Hun har arbeidet med kultursosiologiske temaer knyttet til studier av globalisering, sted og tilhørighet, spesielt blant ungdom. Hun har også vært opptatt av å studere marginaliseringsprosesser blant ungdom med vekt på muligheter og fravær av muligheter for utdanning og arbeid ulike steder. Hun har publisert bøker og artikler om disse temaer. En av utgivelsene er «Rural Futures? Finding one’s place within changing labour markets» (2012), redigert sammen med Unn-Doris Karlsen Bæck. Gry er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Rune Johansen (f. 1957) er sjøllært fotograf og fotokunstner. Han har fotografert siden 1976, og har vært representert ved en rekke utstillinger nasjonalt og internasjonalt. Frem til 2003 hadde han sitt daglige virke som planlegger i Televerket. Rune har vært publisert i om lag 30 publikasjoner – alt fra tidsskrift til egne bokutgivelser. Boka «Hiv mannskjiten» er kommet i både norsk, engelsk og fransk utgave. Bildene hans er innkjøpt av en rekke offentlige institusjoner og kunstsamlinger. Han har hatt ikke mindre enn 42 separatutstillinger, har mottatt nærmere 20 stipend og tre priser. Rune er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Nord Norske Bildende Kunstnere og Norske Billedkunstnere.
(Foto: Forlaget PRESS)

 

Jahn Petter Johnsen (f. 1961) er utdanna fra Norges Fiskerihøgskole, ved Universitetet i Tromsø. Han er i dag professor i fiskeri- og oppdrettsforvaltning og organisering samme sted. Han har tidligere arbeidet i fiskerinæringa, i Fiskeridepartementet, i Norad og i Møre og Romsdal fylkeskommune. Han har også arbeidet som oppdragsforsker på Norsk senter for bygdeforskning. Jahn Petter har blant annet gitt ut boka «Fiskeren som forsvant» om endringer i fiskerinæring og kystsamfunn i Norge, «Fra bygd og fjord til kafébord?» sammen med Marit Husmo og «Kampen om plass på kysten» sammen med Bjørn Hersoug (red.). Han er medlem av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

(Foto: Hilde Kat. Eriksen)

 


 

Minneord over Kjellaug Råd Johnsen – Klarino (1925 – 2018)

 

Kjellaug RÃ¥d Johnsen

BILDET: Kjellaug Råd Johnsen – Klarino (til høyre) som bypoet fra Nordnorsk forfatterlag under årsmøtet i Alta 2011. Foto: Hilde Kat. Eriksen

Minneord ved Lene E. Westerås: Klarino kalte hun seg. Kjellaug Råd Johnsen. Hun var ett av disse menneskene, som idet du møter, du vet du vil huske. En av de som setter farge på den veien de går på. Kjellaug skrev med hele seg, hun skrev om livet og hun skrev om lykken.

 

I Nordnorsk forfatterlags antologi av 2007 skrev hun om Universell rytme og i forlengelsen av det aaaaaalalalalalallalalalaAAaaAAAAAAAAA. Dette var etter forfatterlagets sagnomsuste reise til sitt årsmøte på Svalbard i 2005. Kjellaug var da i sitt åttiende år, men det forhindret ikke at hun skulle være med på isgrotteutflukt i Longyeardalen. Snøscootere, spader og to gamle Mausergevær, det var rekvisittene. Samt åtte uthungrede forfattere på jakt etter ny skrift. For de som ikke har vært på isgrottetur, så kan det fortelles at dette ikke er en vanlig reise innover i en åpen grotte. Nei, her skulle man grave åpninga vertikalt, gjennom snø, til is. Kjellaug i front, ned i det uttørkede elveleiet.

Det virket som om vi var der i dagevis og Kjellaug kunne nok fortalt om dette i et større og mer dramatisk ordelag enn det jeg her kan gjøre. Men der og da, nede i dette elveløpet, der så jeg Klarino. Øyne som speilet seg på isblanken og et smil som vitnet om et levd liv. Det var i denne grotta at jeg tenkte at her, her finnes poesien i alle mennesker. Her var Kjellaug i poesi.

Jeg tenker på Anita Skorgan som synger Erik Hillestads tekst om hun som våker over flammen. Jeg vil gjerne tenke på Kjellaug Råd Johnsen som en av de skrivende menneskene som alltid var der, våket, og med sin tilstedeværelse ga en styrke til de som var på vei.

Kjære Klarino, måtte du skrive deg inn og opp i den dimensjonen du nå befinner deg i, ta den med storm og et stort aaaaaalalalalalallalalalaAAaaAAAAAAAAA!

Vi kommer til å huske deg.

For Nordnorsk forfatterlag
Lene E Westerås

Minneordet har også vært publisert i avisa iTromsø.

Publisert 23.8.2018 av HKE

 


 

Sakprosaskrivekurs i Tromsø med Ivo de Figueiredo

 

 

Sakprosaskrivekurs i Tromsø: Bli med på kurs med Ivo de Figueiredo: Skrive for livet. Korleis bli en god sakprosaforfattar!
  1. september 2018 klokka 18:00-21.00
    Tromsø bibliotek, møterommet.NFFO-medlemmer: GRATIS
    Ikkje-medlemmer: 900 kr.

I invitasjonen frå Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening heiter det at:
«If you can’t do it, teach it» – seier dei som ikkje har greie på undervising. Alle har me site på skulebenken, og alle har vi vel også erfart kor avgjerande det er kven som står ved kateteret. Og kven er vel nokon gong utlært?

NFFO har rundt 5500 medlemmar som er tatt opp på grunnlag av publisert tekst, likevel tilbyr me i september kurs med forfattaren Ivo de Figueiredo over heile landet for dei som vil bli endå betre sakprosaskribentar. Kurshaldar Ivo de Figueiredo har ekspertise i både sak og formidling. Han er ein prisløna sakprosaforfattar, er tidlegare leiar av Aschehougs sakprosaskule og har mange års erfaring med å halde skrivekurs.

Velkommen til skrivekurs i Tromsø bibliotek, onsdag 19. september kl. 18-21. Kurset er gratis for NFFO-medlemmer. Medlemmer i NFFO skal ha motteke ein invitasjon på e-post med lenkje til påmelding.

Påmelding for ikkje-medlemmer til Kristine Isaksen

NFFO skrivekurs i Tromsø

Publisert 21.8.2018 av HKE

 


 

Resolusjon om sammenslåinga av Finnmark og Troms

 

Resolusjon fra medlemsmøte i Nordnorsk forfatterlag, 18. mars 2018

 

Nordnorsk forfatterlag støttes av de nordnorske fylkeskommunene, og står som et levende eksempel på et godt nordnorsk samarbeid.

Nordnorsk forfatterlag har i 45 år vært en regional organisasjon som knytter sammen nordnorske forfattere fra alle fylkene i nord.

Vi ser med uro på at det nå gjøres presses igjennom en sammenslåing av Finnmark og Toms, gjennom en uryddig prosess som nører opp under splittelse og konflikter mellom regioner og byer i landsdelen.

Nordnorsk forfatterlag vil be det norske Stortinget om å bidra til fortsatt å holde den nordnorske landsdelen sammen som en helhetlig region, der opinionen får anledning til å bli hørt.

 


 

Uttalelse: Mer støtte til litterære magasin

 

Det må sikres tilstrekkelig støtte til norskproduserte kulturmagasiner som viser fram norsk samtidslitteratur for barn og unge og voksne.

 

Det er i dag svært få magasiner/publikasjoner som produseres på norsk jord for et norsk publikum om og for lokale forhold, der norskproduserte tekster står i fokus.

Mange får i dag en svært beskjeden støtte, og Norsk kulturråd foreslår nå å kutte dette. For enkelte tidsskrift er i dag støtten mindre enn magasinene bruker i porto for å sende ut bladene til sine abonnenter.

Kommersielle magasiner med innkjøpte og oversatte kommersielle artikler, og omtaler av luksus- og skjønnhetsprodukter fra internasjonale produsenter, med ditto annonser, lyser mot en når man kommer inn på de ulike salgsstedene.

Nordnorsk forfatterlag krever at norskproduserte litterære magasiner beholder statlig støtte og aSamtidig trenger den norske kulturen utstillingsvinduer for nye, norske kulturbærere, herunder skrivende mennesker som ønsker å formidle noe av sin samtid. Om lokale forhold, på norsk, av de som bor her. Både for publikum, leserne, men også for å løfte frem forfattere, spesielt unge som er i ferd med å etablere seg som forfattere.

Som eksempel kan nevnes at Norsk Barneblads noveller har vært den første offentlige publisering for flere norske nåværende og godt leste barnebokforfattere.

Norsk kultur på norsk har et såpass tynt kommersielt marked at det er behov for statlig støtte for å opprettholde nasjonalt produsert kultur. Det gjelder i de fleste kultursjangre.

Litterære magasin er svært effektive med hensyn til kostnad per produserte kulturinnslag, samt distribusjon og rekkevidde. Levetiden er lang. Slik at man trygt kan si at man får «mye kultur for pengene». Det nedlegges også betydelige timer med dugnadsarbeid.

Det synes derfor svært urimelig at allerede meget begrensede tilskudd ikke skal styrkes. I og med at det er økte takster på en av de viktigste kostnadsdriverne for disse magasinene, porto, og at denne økningen kommer fra et statlig foretak, der magasinene ikke har andre reelle distribusjonskanaler, synes det ekstra urimelig. De økte produksjonskostnader ligger altså utenfor kulturprodusentenes kontroll, og tilsier derfor at tilskuddene til disse bør økes.t denne økes slik at disse magasinene kan ha en forutsigbarhet i sitt viktige arbeid med å være et lavterskels utstillingsvindu for nye og etablerte forfattere i landet.

Oversendt kulturdepartementet, andre litterære organisasjoner og pressen.

 


 

Stipendtildelinger til nordnorske forfattere 2018

 

Flere nordnorske forfattere er våren 2018 blitt tildelt stipend fra Norsk kulturfond og fra Den norske Forfatterforenings vederlagsfond.

 

Statens arbeidsstipend er tildelt Endre Lund Eriksen, Kjersti Kollbotn, Ingvild Holvik og Gøhril Gabrielsen. Statens stipend til yngre nyetablerte kunstnere er tildelt Monika Steinholm og Sondre Midthun. Statens diversestipend er tildelt Kirsti Blom, Ellisiv Lindkvist og Siri Broch Johansen.
Fra DnFs vederlagsfond mottar Tor Eystein Øverås et arbeidsstipend, mens Ellisiv Lindkvist, Sigbjørn Skåden og Laila Stien mottar diversestipend.

 

Nordnorsk forfatterlag gratulerer!

Bildet: Tor Eystein Øverås. Foto: Julie Pike Gyldendal

 

Publisert 7. april 2018 av HKE

 


 

Verdens poesidag 21. mars

 

 

Den 21. mars er Verdens poesidag. Gjennom poesidagen ønsker FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) å støtte og hylle språklig mangfold.

 

Vi markerer dagen med et dikt fra jubileumsmagasinet Skarven, som Nordnorsk forfatterlag gav ut til 45-årsjubileet for laget i 2017. Diktet «Litt varme» er skrevet av Kirsten Tollefsen, som er aktiv i Vesterålen Litteraturlag/Nordnorsk forfatterlag.

 

Kirsten Tollefsen

Litt varme

Fjelltoppen strekke sæ,
må nå enda høgar.
Skal spidde nordlyset,
hækte det fast,
dræge det nedover
skyggefull fjellside.
Sjøl steile toppa
træng nåkka å varme sæ på
i vinterklare netter.

 


 

Litterær weekend i Narvik for nordnorske forfattere

 

Nordnorsk forfatterlag holder årsmøte i Narvik 16.-18. mars under litteraturfestivalen Ord i spor & Vinterfestuka 2018. Nærmere 30 av lagets medlemmer møtes til en litterær weekend i rallarbyen, med et variert program som avsluttes med årsmøte i laget søndag 18. mars.

 

Program fredag 16. og lørdag 17. mars 2018:

Fredag kl. 19.00 på Narvik bibliotek. Bokbad med forfatteren Gunnar Grytås (foto) om boka «Malmtunge spor. Historia om Ofotbanen». Bokbader er journalist, forfatter og styreleder i Nordnorsk forfatterlag, Sylvi Inez Liljegren.

Gunnar Grytaas

Lørdag kl. 10.30 på Narvik bibliotek. Velkomstarrangement med hilsen fra varaordføreren og servering av vafler, med påfølgende kokebok-presentasjon med Anders Totland og Sylvi Liljegren.

Lørdag kl. 12.30 på Narvik bibliotek. Barneprogrammet «Kod & Tod svømmer igjen» med Dag Kajander (foto).

Dag Kajander

Lørdag kl. 11.00-17.00 i den gamle Torvhallen. Boksalg! Tolv forfattere selger egne bøker.

Lørdag kl. 12.30-14.00 i Narvik sentrum. Bypoeter! Det er de allsidige forfatterne Aase Falch, Ingeborg Eliassen og Beate Heide (foto) som er bypoeter i Narvik sentrum denne lørdagen. Bypoetene er støttet av Norsk Forfattersentrum.

Beate Heide

Lørdag 15.00-18.00 på Narvik bibliotek. Skrivekurs med den dyktige og erfarne skrivekurslæreren og forfatteren Eivor Magnusdatter Bergum (foto), fra Narvik.

Eivor Bergum

Alle foto: Pressefoto (fotografer ikke oppgitt).
Arrangement i samarbeid med litteraturfestivalen Ord i spor, støttet av Norsk Forfattersentrum.

 


 

Sissel Horndal nominert til illustrasjonspris

 

Vi gratulerer Sissel Horndal (Nnf) med nominasjon til en av Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2017. Hun nomineres for illustrasjonene til June Sommer Strasks bok «Gjøkungen Filius».

 

I begrunnelsen heter det blant annet at: «Boka forteller om gjøkungen Filius fra han blir matet av sine flittige piplerkeforeldre, til han forlater reiret og må lære å greie seg på egen hånd. Vi følger Filius gjennom mange farer og utfordringer. De klassiske illustrasjonene viser Filius’ fjærdrakt og utseende fra gjøkunge til voksen fugl. De er vakre og realistiske, og formidler detaljert kunnskap om og innsikt i naturen. Med et uttrykksfullt bildespråk utdyper Sissel Horndal opplevelsen av skiftende årstider og stemninger i naturen, og Filius’ kamp for å finne seg selv. Gjøkungen er menneskeliggjort, et grep som inviterer leseren til innlevelse i, og empati med Filius.»

 


 

Flere forfattere med på laget!

 

I januar og februar 2018 har Nordnorsk forfatterlag fått fire splitter nye medlemmer, og i tillegg har tre tidlige medlemmer meldt seg inn igjen siden desember 2017! De nye medlemmene er Gulla Nyheim Gramstad, Gunnar Grytås, Jenny Maria Svensson og Vidar Eng. Våre tre gjeninnmeldte medlemmer er Malvin Skulbru, Marry A. Somby og Karin Bjørset Persen.

 


Gulla Nyheim Gramstad er født i Kjøllefjord, utdannet psykiatrisk sykepleier, har arbeidet i Norge, Danmark og Sør-Sudan. Nå bor hun i Oslo og arbeider som skribent, og skriver blant annet for publikasjoner i Lebesby. Hun har i senere år foretatt en rekke intervjuer med finnmarkinger og mennesker med tilknytning til Lebesby kommune, bosatt ulike steder i Norge. Gulla har blant annet gitt ut bøkene «Gråt, elskede Finnmark» (2013) og «Med hjerte i Finnmark» (2015).
Foto: Privat


Gunnar Grytås (f. 1949) er forfatter og journalist, og har blant annet arbeidd i Nordlys, Dagens Næringsliv og Fiskeribladet. Han har skrevet flere bøker om fiskeripolitikk og kystkultur, blant anna historia til Norges Råfisklag fra 2013. Grytås er også en av forfatterne av fembindsverket Norges fiskeri- og kysthistorie. I 2014 gav Grytås ut den kritikarroste boka «Kvotebaronar. Privat rikdom – utarma fiskevær» (2014) og «Malmtunge spor. Historia om Ofotbanen» (2017). Gunnar bor i Tromsø.
Foto: Samlaget

Jenny Maria Svensson (f. 1983) er født og oppvokst i Stockholm, og utdannet i Stockholm, Oslo og London. I dag er hun frilans dansekunstner i Nord-Norge, og har bodd i Tromsø siden 2008. I tillegg til å produsere og koreografere skriver Jenny gjerne stykkene sine selv. Hun har gått på Forfatterstudiet i Tromsø, og skriver på en roman som skal komme ut på Oktober forlag, og hun har også skrevet teaterstykket «Tobias og dagen det smalt» som ble vist på Hålogaland Teater høsten 2017.

Foto: Marius Fiskum


Vidar Eng (f. 1950) er født i Oslo og bosatt i Tromsø. Etter å ha skrevet hovedoppgave i meteorologi med tittel «Vind- og temperaturforholdene i Indre Troms om vinteren» i 1990, arbeidet han som statsmeteorolog ved Vervarslinga for Nord-Norge fra 1990 til 2012. I 2014 sto Vidar bak heftet «Uvær og værvarslingshistorie i Nord-Norge». På et helt annet fagområde ble han i 2006 master i historie med oppgaven «Holdninger i Troms til regjeringens krigspolitikk 9. april til 9. juni 1940». I 2013 kom Vidars biografi «Terje Wold – en terrier fra nord». Han har også skrevet flere tidsskriftartikler.
Foto: Gerd Bjørhovde

 


Malvin Palmer Skulbru (f. 1942) er en nordnorsk multikunstner, som bor i Tromsø. Han har fartstid som sjømann så vel som dansebandmusiker og visesanger, medlem i gruppa Boknakaran, bildekunstner med flere separatutstillinger bak seg. Han er også forfatter av romaner og vise- og diktsamlinger. Malvin har mottatt Torsken kommunes kulturpris i 1983, og Blix-prisen i 2002. Nyeste utgivelse er poesiboka «Den stille danseren ved muren» (2018).
Foto: Tove Myhre

 


Marry Ailonieida Somby er født og oppvokst i Tana, i dag bor hun i Tromsø. Marry er samisk forfatter, bildekunstner og teaterarbeider. Hun debutert i 1976 med den første barneboka på samisk: «Ámmul ja alit oarbmælli», på norsk i 1977 med tittelen «Ammul og den blå kusinen». I tillegg til barnebøker har hun også skrevet prosa og poesi for voksne og hun har laget flere teaterstykker. Hun var tidlig opptatt av det globale urfolksperspektivet og har bodd flere år blant urfolk i Nord-Amerika.
Foto: Tidl. MargBok

 


Karin Bjørset Persen (f. 1967) er en norsk forfatter, født og oppvokst i Midtre Gauldal, og bosatt i Lakselv i Porsanger. Hun arbeider som lærer og forfatter, utdannet fra Trondheim Lærerhøgskole og Høgskolen i Finnmark. Karin har tidligere utgitt bøker både for barn og voksne, ikke minst romanene «Nedlagte brudepiker» (2012), «Julebrevpikene» (2014) og «Kineserne kommer» (2016).
Foto: Lars B. Persen

 


 

LANSERINGER OG KRITIKKER 2018

 

 

Rita Sørly ute med den tospråklige barneboka Namako og tentaklene

 

Rita Sørly (Nnf) debuterer som barnebokforfatter med den tospråklige barneboken «Namako og tentaklene», med illustrasjoner av Susann Brox Nilsen. Billedboka er skrevet på norsk av Rita Sørly og oversatt til nordsamisk av Rauni Magga Lukkari. I historien treffer vi Namako, blekksprut-forskeren som siden barneårene har drømt om å møte en kjempeblekksprut. Under havets overflate svømmer hun med mange forskjellige fisker og skapninger. Sammen med djevelrokke-eksperten Fugu, legger hun ut på en reise som skal føre dem til havets bunn og som ender opp i en stor overraskelse! Boka er et språkutviklingsprosjekt. Rauni Magga Lukkari har utarbeidet et mangfold av nye ord i det nordsamiske språket, knyttet til konteksten fortellingen utspiller seg i.

Om forfatteren: Rita Sørly (f.1974) bor i Tromsø. Denne boka er kommet til i et tospann med hennes sønn Ørn. Sørly er også aktiv i litteraturmiljøet i Tromsø, i gateavisa Virkelig, i Ordkalotten litteraturfestival og Nordnorsk forfatterlag. Rita Sørly (tidl. Klausen) er familie- og nettverksterapeut, PhD og forsker ved Norut. Ritas forskningsinteresser er narrativ teori og metode, fortellinger, psykisk helsearbeid og brukermedvirkning. Sørly og Blix kom i 2017 ut med boka «Fortellinger og forskning. Narrativ teori og metode i tverrfaglig perspektiv» på Orkana Akademisk Forlag.

Om illustratøren: Susann Brox Nilsen (f. 1981) er fra Tromsø. Brox Nilsen er en selvlært kunstner og illustratør som mange vil kjenne igjen fra bybildet. Brox Nilsen har fast utstilling i Glasshytta Blåst. «Namako og tentaklene» er Brox Nilsens debut som bokillustratør.

«Namako og Fugu bygger en kjempeubåt. Ubåten skal gå langt ned mot den svarte havbunnen hvor kjempeblekk sprutene bor. De bygger og snekrer og det er mange stikkontakter og ledninger. ‘Namako’, sier Fugu. ‘Jeg tror vi må prøve å fange kjempeblekkspruten ved å lage en fiskestang ut i fra ubåten’.»

Rita Sørly «Namako ja bivdojuolggit – «Namako og tentaklene». Illustrasjoner: Susann Brox Nilsen. Gollegiella forlag 2018. Boka selges ikke gjennom Nordnorsk forfatterlag. Den kan bestilles fra Gollegiella forlag.

Publisert 15. mars 2018 av HKE

 


 

Rasmas skrivekurs i Bodø

Rasma Haidri Sjøvoll holder skrivekurs i Bodø:
«Tross det blanke arket: et kurs i inspirasjonens utveier»
Tid: 28.04.18, kl. 11-16.00
Kurssted: Bodin vgs. Bodø,
Kurspris: kr. 800
Påmelding: per e-post til kurs@rasma.org eller per sms til mobil 911 51 276
Påmeldingsfrist: Innen 22. april 2018

Publisert 18.4.2018 av HKatE

 


 

Skrivekurset «Skriv deg selv»

Skriv deg selv. Foto: Lill-Karin Elvestad

«Skriv deg selv» – Hvordan kan du bli bedre kjent med deg selv gjennom å skrive?

Helgene 16.-17. juni og 14. -15. juli 2018 holder Lill-Karin Elvestad skrivekurset «Skriv deg selv» på hjemgården Elvestad i Malangen.

Hver av helgene er på minimum ti kurstimer.

Kurset passer for deg som vil utforske din egen historie og finne en måte å kommunisere med ditt indre på. På kurset får du øvelser som setter i gang skriveprosessen, og gode råd på veien mot å ta i bruk skriving som en naturlig del av hverdagen.

Pris: 1600,-. Dette inkluderer te, kaffe og frukt, samt skrivetips som leveres ut etter kurset.

Gården Elvestad ligger i Aursfjordveien 1242, cirka 8,5 mil fra Tromsø sentrum via Ryaforbindelsen. Ring gjerne for mer informasjon, eller se nettsiden www.lillkarinelvestad.no/skrivekurs
For påmelding, kontakt Lill-Karin Elvestad på epost lill.elv@online.no, eller mobil 91377490.

Det er få plasser igjen, så det er lurt å være raskt ute.

Om kursholderen
Lill-Karin Elvestad har tidligere vært leder i Nordnorsk forfatterlag. Hun har gitt ut flere sakprosabøker, samt bidratt i skjønnlitterære antologier. Hun jobber i dag i egen bedrift som journalist, forfatter og redaktør, og har de siste årene holdt skrivekurs blant annet gjennom Den kulturelle spaserstokken.

Foto: Lill-Karin Elvestad
Publisert 3.5.2018 av HKE

 


 

 

«TIL ISKANTEN (dager og netter)» Henning H. Wærps nye diktsamling

 

Til iskanten

I diktsamlingen «TIL ISKANTEN (dager og netter)» følger vi et dikt-jeg på reise etter isen, både bokstavelig og metaforisk, og humoristisk. I Ilulissat på Grønland får han oppleve is så det holder, i Arkhangelsk kommer han syv uker for tidlig til å fotografere isløsningen på elva Dvina – når isen endelig går, er visumet til Russland gått ut.

I Salt Lake City skal han besøke ishavsskuta St. Roch, på utstilling i byen, mens Orknøyene oppleves i spennet mellom å være en nordlig periferi i dagens Storbritannia
og et øysentrum i en tidligere norrøn kultur.

Skrivemåten henter inspirasjon fra reiseskildringen som sjanger. Hovedpersonen i en reiseskildring er ikke den reisende, men reisens situasjoner, har det vært sagt. Diktene er en rekke slike møter med naturfenomener og landskap, mennesker og samfunn – ikke stille kontemplasjon eller introvert selvgranskning, men en voldsom appetitt på fenomenene i verden.


Henning Howlid Wærp er født og oppvokst på Kongsberg, men har bodd i Tromsø siden 1996. Han debuterte med romanen «E8 Nord» i 2010, og fulgte opp med de to diktsamlingene «En avhandling kanskje, om noe vakkert. Gyldenlær» (2011) og «Sofia. Halifax» (2012). I 2015 kom romanen «En øyreise». «TIL ISKANTEN (dager og netter») er hans femte skjønnlitterære utgivelse.
Boka lanseres under Orkana forlags 25-årsfeiring i Stamsund 15. juni 2018.

Foto: Yngve Olsen Sæbbe
Publisert 12.6.2018 av HKE

 


 

Lydbok-hyllest til forfatteren Arvid Sveli

 

Romanen «Stien til Maajeh-Tjokka» (1984) av forfatteren Arvid Sveli (98 år) fra Vassbygda (tidligere Bindal, nå Brønnøy) er blitt til lydbok, lansert den 27. juli 2018, under Velfjorddagan.

Lydboka er blitt til som en hyllest til forfatteren og forfatterskapet hans, om lag 20 bøker fra 1970 og fram til i dag. Les mer om forfatteren her.

Bak prosjektet står Bjørn Peder Horn Johansen og Magne Olav Aarsand Brevik sammen med produsent og lydtekniker Trond Jensen.

Romanen handler om Ol-Tomså, en historisk figur. Handliga skildrer skjebnen til Jo Tomså, og jakten på storbamsen. Boka fikk navnet «Stien til Maajeh-Tjokka», som er det samiske navnet på Majaklumpen, et fjell mellom Bindal og Majavatn helt sør i Nordland.

«Stien til Maajeh-Tjokka» er lest inn av skuespiller Magne Olav Aarsand Brevik, og omslagsbildet er laget av kusntneren Knut Høihjelle. Lydboka er foreløpig gitt ut i et begrensa opplag. Den kan bestilles fra ebok.no, eller fra Bjørn Peder Horn Johansen

Les om forfatterens forrige utgivelse her.

Publisert 9.8.2018 av HKE

 


 

Ny utgivelse: Tre kjærlighetssanger for kor

 

Forfatteren Tone Marie Roren har gitt ut tre kjærlighetssanger for kor.

Sangene er hentet fra samlingen «Kjærlighet & Vilje», skrevet og oversatt til engelsk av Tone Marie Roren, tonesatt av June Baarøy Myhrstad, arrangert av Knut Løken og utgitt av Musikk-Husets Forlag, Oslo. Det er tekstforfatteren som har laget omslagsillustrasjonen.

Disse korsangene er de første av en serie på åtte, som alle kommer i løpet av høsten. Hele samlingen på 24 sanger planlegges utgitt i engelsk utgave i februar. Den kommer da som e-bok, med full innspilling.

Det ligger link til bestilling av «The miracle of giving» på forfatterens hjemmeside. www.tonemarieroren.com
Her er det også linker til iTunes og Spotify, hvis noen ønsker å lytte til de norske versjonene av sangene. De har titlene «Min gode gave» («The miracle of giving»), «To farger («Two colours») og «Din hånd, vår pakt» («Wedding song»).


 

Ny antologi – Kysten i ditt liv

 

«Kysten i ditt liv» er en antologi med noveller skrevet av tretten forfattere som alle er kvinner. Rundt halvparten av bidragsyterne er medlemmer i Nordnorsk forfatterlag.

«Gjennom dette knippet fortellinger blir leseren trukket gjennom ei linje, en grense, et havstykke. Det er tid for å se hvordan viker, bukter, strandgrotter og steiner leser seg inn i nye perspektiv og gir overraskende og undrende innblikk i et grenseland. Det er en klo og et vidd i spennet på denne antologien som strekker seg mellom disse permene» skriver Liv forlag på nettstedet sitt.

Bidragsyterne er Ingeborg Arvola, Kristin Bjørn, Marry Ailonieida Somby, Rawdna Carita Eira, Sigrid Merethe Hanssen, Olava Bidtnes, Lene E Westerås, Ane Høyem, Anne Gjeitanger, Astri Kleppe, Gro Dahle, Runa Fjellanger og Heidi Hjorteland.

Les intervju med redaktøren Lene E. Westerås på nettstedet «Historier nordfra»

 


 

Kommande dobbelt-utgjeving!

 

I oktober 2018 kjem det ut to bøker samtidig av og om forfattaren Sissel Solbjørg Bjugn (1947-2011) på Samlaget. «Sjonglering og bjugnlering» er ei samla utgjeving av dei seks vaksen-bøkene ho gav ut. «Skrive, teikne, røre og slåst!» er ein biografi over Bjugn, skriven av forfattaren Tor Eystein Øverås. Denne boka er samtidig ei samling av Sissel S. Bjugns eigne tankar om litteratur og skriving. Den kommande dobbelt-utgjevinga fyller til saman 700 sider.

I «Skrive, teikne, røre og slåst!» har Tor Eystein Øverås leita fram alt Sissel Solbjørg Bjugn hadde på trykk i aviser, tidsskrift og antologiar, og dessutan alle intervju ho gav.

«Utvalet i boka, viser fram ein særeigen og kresen poet, eit eruptivt skapande sinn, som samtidig blei styrt og filtrert av eit strengt sjølvkritisk blikk. Boka viser også fram ukjende sider ved teiknaren Bjugn», skriv forlaget i sin omtale.

Sissel Solbjørg Bjugn markerte seg med originale og språkleikande tekstar, det meste ho gav ut var eigenarta, eksperimenterande, surrealistisk og fornyande. For debutsamlinga «Den første avisa på Lofotveggen» (1978) fekk ho Tarjei Vesaas’ debutantpris.

Les meir på forlaget sine nettsider:

«Skrive, teikne, røre og slåst!»

«Sjonglering og bjugnlering» samlar dei seks bøkene ho gav ut for vaksne; «Den første avisa på Lofotveggen» (1978), «Spenn beltet kring livet og hald lampa tend!» (1981), «Den magre narsissisten» (1984), «Bye, bye» (1989), «Tornekysset» (1992) og «Depp» (1999).

Forordet i boka er skrive av Einar Økland.

Les meir på forlaget sine nettsider

«Sjonglering og bjugnlering»

Publisert 21.8.2018 av HKE

 


 

En kulturminneguide fra Lofoten

 

Forfatterne Elisabeth Johansen og John Roald Pettersen står bak utgivelsen «Lofoten en kulturminneguide».

Lofoten er kjent for å være rik på natur – og skrei! Lofoten er også rik på historie og kulturminner. Noen av disse kulturminnene er velkjente og mye besøkt, andre er mindre kjent. Det finnes tallrike spor fra fortida i alle lofotkommunene.

I denne guiden presenteres 55 utvalgte kulturminner – fra de eldste sporene etter bosetning fram til moderne tid. Her beskrives både enkeltstående kulturminner og kulturmiljøer, som steinalderboplasser, spor fra vikingtid, gamle ferdselsveier, samiske kulturminner, kirkebygg, krigsminner fra andre verdenskrig og hele fiskevær og fiskerbondemiljø.

– Boka inviterer også til fotturer i historien gjennom 19 kulturminnevandringer i vakre omgivelser. Her er det mange muligheter for å se, kjenne, lukte og ta på historien. Hver av de seks lofotkommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan har fått sitt kapittel med utvalgte kulturminner og vandringer. Med denne boka i sekken kan leseren kombinere ønsket om å vandre i vakker lofotnatur med spennende kulturhistoriske opplevelser, skriver forlaget i sin omtale av boka.

Om forfatterne:

John Roald Pettersen er journalist og forfatter, oppvokst på Napp i Lofoten, bosatt i Ålesund. Elisabeth Johansen er journalist, forfatter og forlegger i Orkana forlag. Hun er fra Stamsund i Lofoten og bor i Lofoten og Oslo. Begge har skrevet en rekke bøker med historiske og kulturhistoriske tema.

Bla i noen sider av boka her

Publisert 13.9.2018 av HKE

 


 

Utgivelse fra Dag Kajander

«Det e kje den teng eg ikkje har gjort» er navnet på en ny singel fra forfatter og artist Dag Kajander fra Svolvær. Dag Kajander er kjent for en rekke utgivelser. Han har skrevet flere barnetimer for de minste for NRK, blant annet Kaldvinds Forunderlige Reise, Bulldogs ferd over Atlanterhavet og kanskje den mest kjente, Kod & Tod. For dette arbeidet fikk han Barneradioens kulturpris i 2001. Kajander stiftet jazz & rockklubben «Den Ensomme Ulv» i 1982 som fikk Vågan kommunes Kulturpris 2004. Klubben er nå nedlagt. Han har gitt ut flere CD-er, bøker og plater, de fleste på eget selskap, Lofotselskapet. Han har 55 skolekonsertturnéer for Rikskonsertene og til sammen over 700 konsertdager bak seg. Dag Kajander spiller og opptrer sammen med kontrabassist Kai Larsen med sitt akustiske konsertprogram om Lofoten.

Priser Dag Kajander har mottatt

  • Vågakallprisen (1989)
  • NRK Barneradioens Krystallpris (2001)
  • Årets Kabelvågværing (2007)

Lytt til Det e kje den teng eg ikkje har gjort

 

 


 

 

Jernsaken må løses. Ranaindustriens historie, bind 1

 

Ivar Hartvigsens nyeste bok heter «Jernsaken må løses. Ranaindustriens historie, bind 1». Her beretter forfatteren om framveksten av gruveindustien i Rana.

Om innholdet i boka:
Norges jernmalmforekomster fødte idéen om «jernsaken» like etter at Norge ble selvstendig i 1905, og «jernsaken» var tett knyttet til den store politiske saken: konsesjonslovene.

Rana ble tidlig aktuell som mulig sted for etablering av et nasjonalt jern- og stålverk på grunn av rike jernmalmforekomster. Gruveindustrien gjorde sitt inntog i Rana på 1890-tallet, først utvinning av svovelkis i Bossmo gruber og senere av jernmalm fra 1906. Gruveindustrien ble raskt dominerende i den lille bygda, med overgang til pengeøkonomi og internasjonal avhengighet.
Et sentralt spørsmål fra 1905 var hvordan norske naturressurser som malm, vann og skog kunne til gagn for landet, innbyggere og samfunnet, både lokalt og nasjonalt.
Jernsaken var en del av dette, og den gikk gjennom flere faser. Nasjonal prioritering kom først i midten av 1930-tallet da Arbeiderpartiet koblet bygging av et norsk jern- og stålverk til statlig eierskap.
Da Jernverket startet opp produksjonen i 1955, var hovedjobben med å løse jernsaken blitt realisert, og i 1960 fikk Norsk Jernverk driftsmessig overskudd for første gang. Mo i Rana hadde vokst fram til å bli et nytt og viktig industrisamfunn i nord – Jernverksbyen.
Boka er første av to bind om Ranas industrihistorie, og omfatter perioden 1890-1960. Her avdekkes sentrale spørsmål i norsk industrihistorie som påvirket den lokale utviklingen i Rana gjennom 70 år, og der mange dagsaktuelle spørsmål har klare linjer tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.
Boka er den første helhetlige framstillingen av gruveindustrien i Rana, i tillegg til å vise gruveindustriens nære tilknytning til senere industriutvikling med Norsk Jernverk og Mo Industripark.

«Jernsaken må løses. Ranaindustriens historie, bind 1» ble lansert under Bokdagene i Mo i Rana 22.-24.11 2018.

Tittel: «Jernsaken må løses. Ranaindustriens historie, bind 1»
Forfatter: Ivar Hartviksen
Forlag: Skaldekvad AS
Utgivelse: November 2018
Distribusjon: Bokhandlere og Rana bibliotek, eller ved bestilling direkte fra forlaget.