Jeg beveget meg – som i en dans.

Fanget snøfnugg med tunga.

Aldri var fnuggene større

enn i min barndoms gate.

Aldri så langsomt dalende.

Aldri stillere.

Jeg har en spurv

i mitt hjerte.

Som jeg

før slapp løs – iblant. Lot fly.

Ennå lever den

– i mitt hjerte.

Mer enn hvitt

mins jeg rødt

fra min barndoms by

bak forrevne fjell

øverst i mørketidslandet.

Blod i snø.

Kaiskur. Hau. Måseskrik.

Sjarker og kov.

Bølgeblikk. Brennevin.

Stiv kuling. Pappa i oljeklær.

Mamma i blomstret kjole.

Jeg var 14 da jeg dro.

Jeg har reir i Antwerpen, jeg.

Dro aldri mere hjem

– til gamlelandet, jeg.

Det er jeg som er uteseileren.

Han de kastet på land.

Da filippineren kom.

Vi gutta – i Antwerpen,

vi sier: aldri mer Norge, sier vi.

Bølgeblikk. Brennevin.

Spurven i mitt hjerte

– fins fremdeles.

Bare innelåst.

Foto-illustrasjon: Hilde Kat. Eriksen

En gang i året trykker Nordnorsk forfatterlag det litterære medlemsmagasinet «Skarven». I 2020 kom det inn dikt og romanutdrag, kortprosa, drama og sakprosa, langt mer enn det var plass til. De som ikke fikk tekst på trykk blir publisert på nettstedet vårt. Les Skarven 2020