Ny bok: Dødsdømt nr. 989

Les fersk artikkel om boka i Saltenposten nederst i saka. Leder i Nordnorsk forfatterlag, Marit Lund Bødtker, er journalist, redaktør og forfatter. Hun har tidligere skrevet sju bøker for barn og voksne. Nå gir hun ut den utrolige historien om sin kontakt med "dødsdømt nr. 989", amerikanske Ivan Ray Murphy jr.
28 år gammel ble han fengslet og dømt til døden for drapet på en gammel dame. Et drap han nekter å ha begått.

Murphy jr. søkte om brev venner. En dag mottar han et postkort fra norske Marit Lund Bødtker.
Det blir starten på en årelang kontakt med brevveksling. Sakte vokser et uvanlig vennskap frem.
For forfatteren innebærer dette blant annet et innblikk i en ukjent verden. Etter hvert fører det henne til USA...

Boka gis ut på forlaget Manifest. Forlaget skriver:
Tenk deg at du sitter fengslet på en liten celle. I 21 av døgnets 24 timer er du innelåst og helt alene. Greier du ikke å bevise at du er uskyldig, går eneste vei ut av fengslet via en dose dødelig gift.

Boka har forord av generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, og er å få kjøpt blant annet via forlagets hjemmeside: Dødsdømt nr. 989

Boka lanseres 26. august kl,. 1900, i kulturkafeen Henriken, Oslo. Der vil forfatteren fortelle om og lese fra boka. Til stede er også John Peder Egenæs, og representanter fra forlaget. Det blir mulig å kjøpe signerte eksemplarer.


I Saltenposten torsdag 30. oktober 2014 ble boka og forfatteren omtalt. Vi har fått lov til å legge ut artikkelen i sin helhet her, takk til Saltenposten for det!


**************************************************

Brevvekslet med dødsdømt i 10 år

I over ti år brevvekslet hun med en dødsdømt fange i USA. Nå har Marit Lund Bødtker fra Sulitjelma skrevet en bok om fangen som kanskje var uskyldig dømt.

Cato A. Hultmann

SULITJELMA: Dødsdømt Nr. 989 er tittelen på Marit Lund Bødtkers nye bok, den åttende i rekken.

I 1990 hun debuterte med barneboka Kristian og kniven (Samlaget), deretter kom det to barnebøker til i lettlestserien Sirius; Kristian i gruva (1993) og Kristian til værs (1995).

Disse to barnebøkene har sitt utspring fra Sulitjelmamiljøet.

Far med bokhandel

Marit er da også ekte sulisjente, født her 1941 og har to yngre søsken. Hun som har rukket å bli 73 unge år, etablerte seg tidlig i Oslo, hvor hun sammen med ektemann og sin familie har bodd i flere år.

Faren Kristian Lund drev bokhandelen i Sulis i mange år, og fortsatte i samme bransjen da familien flyttet fra gruvebyen i første halvdel av 1960-årene. Etter et kort opphold i hovedstaden bosatte de seg i Bodø.

Journalist

Marit studerte og ble opprinnelig bibliotekar, men fant ut i «moden alder» at journalistyrket var fristende . I 1987 var hun ferdig på Norsk journalisthøgskole. Etter dette har hun jobbet i flere aviser, fra Nordlands Framtid til Aftenposten, hun har hatt hovedansvaret for to fagtidsskrifter og også vært forlegger og gitt ut dramapedagogisk litteratur.

Mange bøker

Hun har vært innom mye i sitt forfatterliv, spennvidden er stor og det er blitt bokutgivelser både i 1992, 1999, 2004, 2005 og nå i 2014. Hun har holdt foredrag om dødsstraff både i Tromsø og Trondheim, og hun er blitt bokbadet.

Marit erfor tiden leder i Nordnorsk Forfatterlag, hun er videre medlem av Norsk forfattersentrum og Faglitterær forfatter og oversetterforening.

Ble bok til slutt

I hennes nyutgitte bok Dødsdømt Nr. 989 innvier hun oss i den amerikanske dødsdømte fangen Ivan Ray Murpy jrs. (kalt Pee-Wee) tilværelse i dødscellen. Han ble fengslet 28 år gammel og dømt til døden for drapet på bestemorens venninne.

Han nektet for å ha begått denne ugjerningen. Som med svært mange dødsdømte fanger ønsket Pee-Wee seg en fortrolig brevvenn og søkte etter dette.

Vi skal tilbake til 1993. Marit svarte på denne brevvenn-annonsen hun kom over i Amnestybladet og det endte med en brevveksling og et vennskap mellom de to, som kom til å vare i vel ti år.

Giftsprøyte

Helt til Pee-Wee en desemberdag 2003 fikk giftsprøyten og møtte døden i det beryktede fengselet Ellis Unit 1 i Huntsville, Texas. Han ble det 884 i rekken etter at dødsstraff ble gjeninnført i 1976.

I de ti årene Marit og Pee-Wee korresponderte sendte de hverandre over hundre brev. Marit så på dette forholdet som et mor-sønn forhold. Selv hadde hun også et barnebarn i USA.

Bekymret

Dette med at en meget høy prosent av befolkningen her i 1990-årene var for dødsstraff, gjorde henne meget bekymret. Hun håpet hun kunne være en liten støtte for en av disse fangene, som satt isolert på dødscelle og ventet og ventet og som bedyret sin uskyld.

Når alt kom til alt, hadde de kanskje ikke begått udåden. Hun anså at hun som medmenneske at hun gjorde det som for henne var riktig. I dag er det innpå 20 av nasjonens 50 stater hvor dødsstraff er forbudt.

«Møtte veggen»

Marit besøkte også Pee-Wee i fengselet et par ganger. Hun hadde fortalt han og familien hans i begynnelsen av vennskapet at hun kunne tenke seg å skrive en bok om dette. Kanskje, hvis hun greide å få den utgitt på et forlag, kunne dette bli til hjelp for Pee-Wee…< /span>

Han lurte da også mye på hvordan skriveriene gikk. Marit hadde imidlertid «møtt veggen», påkjenningen ble i meste laget, pennen ble lagt bort. Det gjorde veldig vondt for dem begge.

Gripende bok

Men nå, 21 år etter at hun i 1993 sendte sitt første brev til Pee-Wee og 11 år etter hans bortgang, foreligger denne utrolige boken på Manifest forlag. Den griper tak i deg fra første linje og vil ikke gi slipp på deg.

Marits penn er eminent, det er stort det hun har fått til og som forståelig nok har krevd hele henne for å komme i mål.

Engasjerer

Forordet er skrevet av John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.

En bok om ensomhet, følelser, håp, smerte, skuffelser og tårer. Og noen smil - og mye mer. En bok som engasjerer fra første linje - garantert.






Gå til www.nordnorskforfatterlag.noGå til www.nordnorskforfatterlag.no