Markens grøde: 100-årsjubileum for Hamsuns nobelpris-roman og suppedebatt på de nordnorske festspillene

Det er hundre år siden Knut Hamsuns bok "Markens grøde" kom ut. Dette jubileet markeres året igjennom over det ganske land. Vi nevner noen markeringer her:

Hamsunsentret på Hamarøya tilbyr «Hamsunkvarteret» - Markens grøde på 15 minutter hver dag kl. 14.00 på biblioteket i senteret.

Det blir markering av Knut Hamsuns fødselsdag ved barndomshjemmet Hamsund og Handelsgården Breidablikk på Hamarøy den 4. august.

Symposiet «Markens grøde - 100 år etter - er alting glemt?» blir arrangert under Forskningsdagene i Bodø, på Árran - julevsáme guovdásj/lulesamisk senter og Hamsunsenteret den 20.september til 2.oktober.

Hamsunsenterets husband byr på «Låvekonsert Markens grøde» den 1., 8., 15., 22. juli og 4. og 5. august kl. 12.00 på Kjøpmannsgården Breidablikk på Oppeid.

I Oslo feires jubileet med «VARSKU - Markens grøde 100 år», på SALT Art, fra 20. til 24.november.

Under de nordnorske festspillene er det blant annet litterært gjestebud på Røkenes gård.

Dessuten inviterer Hamsunsenteret og Festspillene til suppedebatten "Demokratiet trues når litteraturen blir usynlig" på Prandium, UiT Campus Harstad. I programmet heter det:

"Vi trenger litteraturen til å dekode språket. Samtidsforfattere skal ikke bare gjenspeile vår tid, men hjelpe oss å forstå vår tid. Hva skjer når litteraturen ikke lenger er viktig? Når twitter og SoMe, fake news og snapchat overtar de store diskusjene i samfunnet. Hvem eier samtidsfakta og hvem skriver historien?"

I panelet: Bård Michalsen, Anne Oterholm, Ingri Løkholm Ramberg, Inger Elisabeth Hansen, Veronica Melå og Anita Overelv.


Bilde: Forsiden av 23. utgave av Markens grøde, utgitt 2002. Illustratør: Karl Erik Harr. Foto: Gyldendal Norsk Forlag.

Om Markens grøde

Markens grøde (1917) er Hamsuns store jordbruksepos. Romanen forteller om hvordan gården Sellanraa utvikles fra en enkel jordgamme til et gårdsbruk. Isak er hovedperson i handlinga. Skildringen av den ordfattige mannens opplevelse av arbeid, kjærlighet og alderdom er gjort med innlevelse og patos. Ved Isaks side står Inger, som han får to sønner med. Det tredje barnet, en datter, har hareskår som Inger selv, og hun dreper det ved fødselen. Da Inger vender tilbake til Sellanraa etter fengselsoppholdet i byen, blir konflikten mellom by og land tydelig. Med sin samfunns- og sivilisasjonskritikk særlig rettet mot industrialisering, urbanisering og verdiforflatning, traff romanen en nerve i europeisk etterkrigstid.

Knut Hamsun fikk i 1920 nobelprisen for romanen Markens grøde. I presentasjonstalen var nobelkomiteens formann Harald Hjärne tydelig på at det var denne ene boken av forfatterskapet som var vurdert og funnet verdig til prisen. Ingen av Hamsuns andre romaner ble nevnt, og Markens grøde ble ikke sammenliknet med annen litteratur enn den greske Hesiods læredikt om jordbruket, Verk og dager (omkring 700 f.Kr.). Under prisutdelingen i Stockholm holdt Hamsun en kort, personlig takketale der han hyllet ungdommen og alt ungt i livet.

Markens grøde ble filmatisert i 1921. Stumfilmen er regissert av mangfoldige dansken Gunnar Sommerfeldt som i tillegg til regi står bak manus også finnes i rollen som Lensmann Geisler. Markens grøde er den første norske filmen med egenkomponert musikk (av fiolinisten og komponisten Leif Halvorsen) og er den første norske filmatiseringen av et litterært storverk. Ulikt en rekke filmatiseringer av litterære klassikere, så kom Markens Grøde kort tid etter boken og fikk på premieren besøk av Hamsun selv. Filmen legger seg tett opp til det originale materialet og fanger noe av stemningen vi finner i romanen. Filmen var tapt i en årrekke og ble nylig gjenfunnet.

Stumfilmen Markens grøde


Kilde: Hamsusentrets nettsted

_____________________
Publisert 9.6.2017 av HKE


Gå til www.nordnorskforfatterlag.noGå til www.nordnorskforfatterlag.no