|
Poesidager i
Nord-Sverige
Vi sitter på kjøkkenet i den gamle prestegården.
Det surkler i kaffetrakteren. Ettermiddagssola legger igjen et
rødskjær i bjørketoppene før den trekker seg tilbake og overlater
kvelden til oss.
Vi er tre stykker som bor her denne uka: Meg, Elena Piyetilyaynen
fra Karelen, og David Vikgren fra Luleå. Vi har hatt to
poesiopplesninger hver dag i området Kalix-Overkalix-Overtorneå. I
morgen står Haparanda for tur. Sammen med Marina Lund, leder for
Barents litteratursenter blir vi sittende og diskutere hva dette
poesitreffet betyr for oss, og hva vi legger i begrepet identitet
og " Nord-identitet". Jeg får lyst til å skrive ned noen av
utsagnene og finner frem notatblokka:
Marina: Det at folk kommer sammen betyr å åpne opp, forstå,
akseptere og ikke minst respektere hverandre. Det dreier seg også
om å oppdage fellesnevnere. Desto mer man reiser i de nordlige
områdene av landene våre, desto mer ser man at det finnes en slags
" nordidentitet."Hva dette innebærer er ikke enkelt å definere, man
merker bare at det er noe der. Noe gjenkjennelig. Men identitet er
samtidig et vanskelig begrep. Vi legger så forskjellige ting i
det.
Elena: Ved at vi møtes, formidler det vi skriver, og lytter til
hva andre har skrevet, smeltes inntrykk sammen. Å smelte inntrykk
sammen er en viktig del av det å skape identitet og å føle et
fellesskap. Å vekke andre menneskers interesseog å bli sett, er
også viktig i forhold til egen identitet.
David: Skriving og språk er godt sammenkoblet til konstruksjonen
identitet, og det er flott å få flere syn på dette. Det er så lett
å henfalle i sterotypier når man diskuterer dette begrepet. Jeg ser
identitet som noe som er i bevegelse, og som vi derfor bør ha et
aktivt forhold til, og ikke minst problematisere. Når man ikke ser
noe som selvfølgelig, men begynner å se det " vante" med et nytt
blikk, står man i en aktiv rolle.
Marina: Identitet ser jeg som noe man legger flere lag til. Man
kan flytte fra Nord Sverige, ta med seg sin identitet til et annet
sted og legge "nye lag" oppå.
David: Når det gjelder litteraturen, kan man ofte se at kritikere
er med på å befeste en del " vedtatte sannheter"gjennom sitt blikk
på f.eks litteratur fra nordområdene. Litteratur fra nord kan
gjerne bli sett på som " provinsiell, og risikerer dermed å bli
uinteressant i kritikernes øyne. Dermed er kritikerne på sett og
vis med på å reprodusere ei maktordning.
Elena: I Sovjetsamveldet var ikke begrepet identitet nødvendigvis
knyttet opp mot opprinnelse, geografi eller denne udefinerbare
følelsen av et fellesskap. Var du "uten identitet" innenfor det det
Sovjetiske Samveldet, betydde det gjerne at du hadde satt deg
utenfor de mål samfunnet hadde for deg og for fellesskapet.
David: Ideen om "hjemløshet" kan fort bli en klisje. Ofte søker
man bakover for å bekrefte en identitet. Gjerne til byen, stedet,
familien osv. Men søker man mot andre områder av verden, ser man at
de problemstillinger som f.eks gjelder språkundertrykkelse, finnes
overalt. Mye handler rett og slett om å ha mot. Mot til søke utover
i stedet for innover og bakover.
Marina: Til tross for at vi geografisk bor nær hverandre, kjenner
vi fra de ulike landene ikke hverandre så mye. Jeg tror de fysiske
møtene er svært viktige. Da ser man likheter i ulikhetene. Poesi på
ulike morsmål åpner også sinnet. Vi får følelsen av hverandres
språkmelodi selv om vi ikke nødvendigvis forstår ordene. Vi nærmer
oss hverandre. Og forhåpentligvis øker vi interessen for
poesi!
Tekst og foto: Irene Larsen
|




|